Filmanmeldelse: «Folk og røvere i Kardemomme by»

For en filmfest!

«Folk og Røvere i Kardemomme by»-filmen er innmari snill og grei mot alle som ser på. Den kunne til og med fått lov til å gjøre enda litt mer som den vil.

JA TAKK: Thorbjørn Egner ville helt sikkert nikket anerkjennende hvis han hadde fått se filmen om Kardemomme by. Foto: Nordisk film
JA TAKK: Thorbjørn Egner ville helt sikkert nikket anerkjennende hvis han hadde fått se filmen om Kardemomme by. Foto: Nordisk film Vis mer
Publisert

FILM: Få norske kunstnere har gitt oss en så tydelig rettesnor på et velfungerende samfunn som det Thorbjørn Egner gjorde. Med kombinasjon av et tjukt lag tøysete humor tredd rundt livets regler for riktig atferd, har bøkene hans gått inn i historiebøkene for alltid. Tenk tannstellet i «Karius og Baktus». «Dyrene i Hakkebakkeskogen» som må få Mikkel Rev til å komme overens med de andre. Egner skulle enkelt og greit fått lov til å skrive Grunnloven i alle verdens hjørner.

«Folk og røvere i Kardemomme by»

Barnefilm / animasjon

Regi: Rasmus A. Sivertsen
Skuespillere: : Linn Skåber, Thorbjørn Harr, Einar Tørnquist, Anders Baasmo, Nader Khademi, Jeppe Beck Laursen, Odd-Magnus Willamson, Ine Marie Wilmann
Premieredato: 25. desember 2022
Aldersgrense: Tillatt for alle

«Egner ville nikket anerkjennende.»
Se alle anmeldelser

Siden det ikke ble noe av, er det en deilig trøst å se at ettermælet uansett lever videre. Denne gang i form av animasjonsfilmen «Folk og Røvere i Kardemomme by». Filmen plager ingen, er snill og grei mot alle som ser på, men man skulle ønske at den kunne gjort litt mer som den ville.

I Kardemomme, inspirert av bebyggelsen på Kampen i Gamle Oslo der Egner også bodde, møter vi de kjente karakterene. Den konfliktsky Politimester Bastian, strenge Frøken Sofie, pølsemakeren, bakeren og ikke minst, røvertrioen Kasper, Jesper og Jonathan.

Utopia

Kardemomme er et utopia, et sted der alle problemer løses på fredelig vis. Det nærmeste man kommer kriminalitet, er ei avis som ikke er å finne på dørmatta. Eller pølser og bakst som røverne forsyner seg av. Røverne eier en gneldrende løve, men som ikke er fullt så farlig hvis man behandler den med kjærlighet. Det vet jo ikke folket i Kardemomme, som fortsetter å se på røverne som fiender av deres idyll. Med den verbale Egner-humoren, ikke minst gjennom sang og dans, knoter det seg uansett til for alle mann.

Dette er regissør Rasmus Sivertsens andre animasjonsfilm i år, og han har fått med litt av et stjernelag. Anders Baasmo, Linn Skåber, Thorbjørn Harr, Aksel Hennie og enda flere, synger de kjente sangene med ektefølt følelse. Det kan godt hende du blir sittende og synge med.

STRENG: Linn Skåber har stemmen til strenge tante Sofie. Foto: Nordisk film
STRENG: Linn Skåber har stemmen til strenge tante Sofie. Foto: Nordisk film Vis mer

Bevart sjela

Filmen har kanskje ikke budsjettet til internasjonale animasjonsfilmer, men det er likevel et imponerende håndverk som er blitt gjort. Skjeggstubber, props og klær har en sensitiv tekstur som man kan ta og føle på. Karakter-animasjonene er så full av små detaljer at de like godt kunne vært laget av kjøtt og blod.

For å leke videre med det etablerte materialet har Sivertsen benyttet seg av virkemidler som gjør at man slipper å se at alt foregår lineært. Det er kryssklipping og innslag av de klassiske tegningene fra boka som drysses over skjermen. Det krydrer historien så det holder, samtidig som filmskaperen og manusforfatterne har bevart sjela i hver eneste scene.

Havner på utsida

Er det noe å pirke på, så kan man tenke seg hvordan filmen ville blitt seende ut hvis Sivertsen fikk enda friere tøyler. Riktignok er historiens utfall gitt på forhånd, men Egners etterlatte har vært involvert i utformingen av historien, trolig for å bevare ettermælet. Respekten for det skal heller ikke underdrives. Samtidig har det gjort historien for stram, og ført til at man ikke helt kommer inn i alle krokene og rommene i Kardemomme. Det hadde heller ikke vært så dumt å presse inn flere karakterer eller statister med mørkere hudtoner.

I bunn ligger det likevel et budskap om dem som har havnet på utsida av samfunnet. Om hvordan de ser på seg selv, og hvordan de blir sett på av storsamfunnet. Dette er en emosjonell undertone som holder i massevis i en film for de minste, og som de voksne kommer til å nikke anerkjennende til.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer