Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Emilie Nicolas - «Let Her Breathe»

For en kjærlighet å miste!

Emilie Nicolas byr på pustepause med både tåre- og gåsehudgaranti.

HJERTE OG SMERTE: Emilie Nicolas' nye album byr på sommerfugler i magen og klump i halsen. (Foto: Rumi Baumann)
HJERTE OG SMERTE: Emilie Nicolas' nye album byr på sommerfugler i magen og klump i halsen. (Foto: Rumi Baumann) Vis mer

Emilie Nicolas

«Let Her Breathe»

5 1 6

Pop RnB

5. juni 2020
Plateselskap:

Mouchiouse Music / Warner Music

«Uimotståelig R&B-hybrid.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Det er vanskelig å si hvor skillene mellom kjærlighet, empati og omsorg går i et utsagn som «hvem skal elske deg hvis jeg ikke gjør det?».

Ansvaret man føler overfor personen man en gang elsket og var en del av livet til. Forståelig nok. Når kan man egentlig slippe taket uten at samvittigheten gnager deg i biter?

«Are you ok without me / Say you'll be fine without me», synger Emilie Nicolas nærmest moderlig på «Who’s Gonna Love You». Første smakebit fra den etterlengtede oppfølger til genistreken «Tranquille Emile» sammen med singelen «If I Call».

Sistnevnte i motsatt ende av kjærlighetssorgen som inspirerte mye av «Let Her Breathe». Samtidig er hennes etternølende usikkerhet også en like stor del av den samme smerten.

«Am I still on your mind? / Now do you feel me? / Am I way off track here? / Or have I misunderstood you?»

Kjærligheten er tross alt ikke enkel. Spesielt ikke tapet av den. Men som lytter er følelsesstormen gull verdt. Ikke minst når hjerten og smerten uttrykkes mesterlig av en av våre aller fremste låtskrivere. Denne gangen i tett samarbeid med topplaget Thomas Kongshavn, Ole Torjus Hofvind, Aksel «Axxe» Carlson og Nicolay Tangen Svennæs som har skapt nye, men langt fra ukjente landskap for Nicolas’ fabelaktige vokalkunst.

Både innledende «Outro» og sexy «Tsunami» er som naturlig kontinuasjon fra den sjelfulle andreskiva, før drum ‘n’ bass-leflende «To the Moon» sørger for en oppdatert lekenhet i låtrekken. Og selv om noe av målet denne gangen har vært å få folk til å danse, er det først og fremst hjertet som får svingt seg – om noe under en rolig two-step hvor verden rundt står stille.

Verken sommerfuglene i magen eller klumpen i halsen befinner seg i alle fall sjelden langt unna.

Den mer tradisjonelle nordiske pop-noiren «Open» bryter opp noe av originaliteten, men er likevel en bedagelig vakker overgang til andre halvdel av skiva. Der leverer Nicolas nok en gang sin uimotståelige R&B-hybrid på særlig «Teddybear» og «First Love Song», mens «Humans» setter et punktum inspirert av et helt annet ansvar enn den for hennes gamle kjærlighet.

Video not found
TILBAKE ETTER FIRE ÅR: I den etterlengtede oppfølgeren til den kritikerroste debuten tar Emilie Nicolas selvsikre steg inn i førersetet. Vis mer

Linjene «Let her breathe for one night, let her breathe / Let there be no humans tonight» vekker isteden minnene om en jordklode som denne våren endelig fikk et par måneders pause fra menneskehetens rovdrift. Kjærlighetssorg på et globalt nivå om du vil.

Etter noen dager på øret savner jeg de definerende øyeblikkene som gjorde «Tranquille Emile» til en såpass minneverdig utgivelse. Likevel er «Let Her Breathe» det aller meste man håper på fra Nicolas; en deilig emosjonell pustepause med både tåre- og gåsehudgaranti.

For en kjærlighet å miste!

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!