FOTOKUNSTNEREN:  Hjemme hos fotograf Tom Sandberg. Foto: Adrian Øhrn Johansen / DAGBLADET
FOTOKUNSTNEREN: Hjemme hos fotograf Tom Sandberg. Foto: Adrian Øhrn Johansen / DAGBLADETVis mer

For en neve lys mer, Tom

Tom Sandberg (1953-2014). Ei historie fra Palace Bar og Grill.

Kommentar

Sommerkvelden var i ferd med å sette seg ordentlig godt. Byens slitne hjerte og pjuskete puls var i vater. Det begynte å fylles opp i baren - av kjente og ukjente bytryner. Dagen etter skulle fotografvenn Tom Martinsen og jeg reise på en tvers over-Amerika-tur sammen. Derfor bartreff. Vi måtte jo fylle opp vannflaskene på Palace Bar og Grill i Oslo. Refrengene seig sakte ut i et støvete countrylandskap. Martinsen ville alltid sitte på midten ved den bardisken, for som han sa: viktig ha beina godt plassert på ræilen. Dette var også på denne tida det fortsatt var mulig å ta seg en filter via samtalene til glassene. Vi dyrket de klassiske klisjeene også, Zippo og gamle boots. Martinsen med strøken Stetson.

Slottet i skyggen av Solli plass der kunstneren Pushwagner spratt rundt. I svart dressjakke med flekker. Ingen skjorte på overkroppen. Han tegnet på servietter og kvitteringer, men jeg forstod ikke en dritt av hva han sa. Martinsen lo. Timene hadde gale øyne, men de gikk sakte videre mot neonlyset. Bak oss. En stemme. Med et jag inne i deg: «Jøss, hei Tom og Tom» Og, vi svarte, muligens nesten i kor, «Nei faen, hei, Tom». Der var Tom Sandberg. Tom fra Veitvet, sølepyttene og tidløsheten. Han uten noen som helst ro, men han og Martinsen med den gjensidige respekt. Og dermed, full ro. Et 1/125 sekund av i nærheten av mannfolklykke.

Sandberg og Martinsen side om side. Fotoprat. Karakteristisk latter fra begge. Knegg. Verden i svart. Og verden i nyanser. Og verden i hvitt. Og gråtonene og bildene som aldri ble tatt, de som kanskje er de beste. Full respekt. Ingen store ord. To generasjoner fotografer. Forskjellig, og kliss like.

Øyeblikkene uten noe som helst jåleri. Varhet, nærhet og faenskap. Sandberg, en fotografens Lou Reed sammen med fotografenes Keith Richards. Ja, tror vi må kunne si det. Skål sjel, skål blues for dette Kodak-moment.Tom Sandberg og Tom Martinsen, for en kveld. En runde til ble til to? Meget mulig. Sandberg måtte videre, han måtte alltid videre. Jaget. Bildene. Rastløsheten.

Nå er høvding Tom & Tom borte, begge to. Vi kaster en neve lys over de minnene eller «En neve av lys» som Halvor Roll, poeten, skrev i 1986. Kanskje denne kvelden, som ble litt sein natt, kan oppsummeres nettopp med et dikt signert nevnte Roll. Til Chief Tom & Tom, mørkerommets sobre riddere:
Jeg vil drikke av deg
sier du
Jeg har jo ingen bryster
sier jeg

Så leker vi båt
Kongens mast er nitten meter
og dronningen ligger i midten

Vel, vel.
I 1995 kom Sandberg ut med fotoboka «Fotografier», utgitt av forlaget Oktober, og foran i den står det skrevet, med blå kulepenn, noen linjer som er fint å ta med seg videre mot det duse lyset:

«12.10.95 Til Tom S. fra Tom S.!»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook