PIONER: Artikkelforfatter Kari Værness gjorde forskningsmessig pionerarbeid ved å kartlegge kvinners ulønna omsorgsarbeid.
PIONER: Artikkelforfatter Kari Værness gjorde forskningsmessig pionerarbeid ved å kartlegge kvinners ulønna omsorgsarbeid.Vis mer

For enkelt!

Hvem skal passe spedbarna mens mor og far er på jobb?

Debattinnlegg

I Dagbladet 16.10 skriver Kari Vea Salvanes i kronikken «Har vi for lang lønnet permisjon?» at hun og to økonomkolleger har bevist at den forlengelsen av fødselspermisjonen som fant sted her i landet i årene 1987-92 verken har ført til økt yrkesdeltakelse eller bedre lønn for kvinner eller til at barna gjør det bedre på skolen.

Utvidelsene de har studert effekten av er de trinnvise utvidelsene av permisjonen fra 18 til 35 uker i løpet av 5 år. På basis av disse resultatene drar de bastante konklusjoner om at vi i dag burde bruke mesteparten av pengene som går til denne permisjonen på andre måter som øker barns velferd mer, og uten at det ville gå ut over likestillingen mellom menn og kvinner. Jeg tviler ikke på de konkrete empiriske resultater Salvanes viser til, men stiller meg undrende til at de kan dra slike konklusjoner på et så spinkel datagrunnlag, både når det gjelder tidsrom, mål for barns velferd og for mødres muligheter for alternativt barnepass når de går ut i jobb.

Mye av barnepasset på 1980- og 1990-tallet ble utført av dagmammaer på et svart og dårlig betalt marked. Et slikt arbeidsmarked for barnepiker finnes ikke lenger, og det må vel være et fremskritt for likestillingen? Om fødselspermisjonen i dag skal gjøres kortere, hvem mener da Salvanes skal passe spedbarna mens mor og far er på jobb? Barnehager for de som er under 1 år oppstår ikke av seg selv og er heller ikke billige om de skal ha en forsvarlig kvalitet. Dessuten, er barns kognitive utvikling og fremtidige skoleprestasjoner de eneste mål for barns velferd som skal telle når vi skal vurdere kvaliteten av barns levekår? Her er det andre faggrupper enn økonomene som bør uttale seg.

Stabile relasjoner for barn under 1 år ser det ut for at mesteparten av den barnepsykologoske ekspertise i dag mener har avgjørende betydning for barns utvikling. Er dette forhold som økonomer bare kan la være å ta stilling til når de uttaler seg om hvilken politikk som bør føres på dette området? I alle fall bør andre faggrupper enn økonomer være med i diskusjonen om konsekvensene av endret velferdspolitikk på dette området. Enkle økonomiske teorier og registerdata er ikke tilstrekkelig til å gi grundig innsikt på dette området som angår så mye mer enn enkle mål på likestilling i yrkeslivet.