For et bedre barnevern

Det er et stort problem at de fleste barnevernskontorer er små og sårbare, og ikke får nødvendig erfaring med de vanskeligste sakene.

KORTSLUTNING: Advokat Seland (bildet) bruker eksplisitt NIBR-undersøkelsen av barnevernbarnas videre skjebner, som bevis for barnevernets feilslåtte tiltak og meningsløse omsorgsovertakelser. Det er en kortslutning, skriver kronikkforfatterne. Foto: Christian Roth Christensen
KORTSLUTNING: Advokat Seland (bildet) bruker eksplisitt NIBR-undersøkelsen av barnevernbarnas videre skjebner, som bevis for barnevernets feilslåtte tiltak og meningsløse omsorgsovertakelser. Det er en kortslutning, skriver kronikkforfatterne. Foto: Christian Roth ChristensenVis mer
Meninger

I sin kronikk i Dagbladet 12. juli presenterer advokat Arne Seland flere viktige problemstillinger. Kronikken hans henvender seg utelukkende til statsråd og «Barnevernminister» Inga Marte Thorkildsen, og han har ingen direkte adresse til NOU 2012- 5. Den behandler flere av de vinklingene han velger for å fortelle oss at vi har et dysfunksjonelt barnevern, som stort sett holder på med feil saker. Siden vi begge hadde en sentral rolle i arbeidet med nevnte NOU, vil vi kommentere hans stormløp, og starte med utforkjøringene.

Advokat Seland bruker eksplisitt NIBR-undersøkelsen av barnevernbarnas videre skjebner, sørgelige sådan hva angår utdanning, arbeid, uførhet, selvmord og dødelighet, som bevis for barnevernets feilslåtte tiltak og meningsløse omsorgsovertakelser. Fra vårt barnepsykologiske ståsted blir det intet mindre enn en kortslutning.

I vår NOU til Thorkildsen slår vi fast at omsorgssvikt og understimulering det første leveåret er starten på det løpet NIBR beskriver. Og da har det forsømte og forlatte barnet mange år igjen før det får en reell sjanse til et bedre liv. Videre vil vi påpeke, og det er et viktig moment for Thorkildsens engasjement, at det tar tre år før en bekymringsmelding ender med at barnevernet henter barnet ut av hjemmet, og at 40 prosent av dem da tas ved akuttvedtak.

Vi antar at dette dramatiske svik handler om en lang rekke virkningsløse tiltak etter prinsippet om det mildeste inngrep og bakom synger det biologiske prinsipp. Økningen i akuttvedtak skyldes mangel på virkningsfulle endringstiltak slik at barnets situasjon gradvis blir uholdbar. Barnevernet har altså på ingen måte senket terskelen for akuttvedtak, slik Seland hevder. Barnevernet har derimot fulgt de retningslinjer som lå i den forrige barnevernlovens forarbeider. Derfor var det helt nødvendig med regelendringer. Det er mer enn sannsynlig at dette henger sammen med antall saker per saksbehandler, det vil si personressurser. Advokat Seland skriver som om han tror at de kan hentes fra løse luften, også kalt omorganisering.

Verken statsråden eller vi ønsker å undervurdere familiens grunnleggende posisjon i ansvaret for nasjonens barn. Sentralt i våre forslag er at evidensbaserte, tunge tiltak tidlig (TTT) kan gjenopprette akseptabel foreldreomsorg i flere familier. Det vil si at barnet i faresonen kan forbli i hjemmet uten å havne på NIBRs miserable liste.Når det gjelder foreldrenes biologisk rotfestede omsorgspraksis for sine egne barn, regner vi det for opplest og vedtatt at den kan bli skadet av egen oppvekst, langvarig rusmisbruk, psykiske lidelser, hjerneskader, permanente utviklingshemninger og ekstreme livssituasjoner. Antakelig ligger antall foreldre som biologien ikke kan garantere for godt under ti prosent. De som lukker øynene for dette faktum er sårhjertede på vegne av voksne, og hardhjertede på vegne av barn. Eller for å si det med folkelige ord: De har hodet i sanden, og sand i hodet.

Advokat Seland ønsker ikke barnevernet inn i meklingen ved familievernkontorene i barnefordelingssaker, for som han sier, «..de aller fleste [foreldre] ivaretar sine barn på aller beste måte, og at deres problem er begrenset til å samarbeide med hverandre. Seland glemmer imidlertid at barna må vernes i konfliktsituasjoner. Mange barn skades av foreldrenes vettløse kamp mot hverandre, der barna ikke bare ofres, men brukes aktivt i krigshandlingene. Derfor vil regjeringen ha et tettere samarbeid mellom barnevern og familievernkontorene for å forebygge skader hos barna. Det er foreldrevernere som Seland som rettferdiggjør barnevernets nærhet, også til familievernkontorene. Han peker på tillitsbruddet mellom foreldrene og barnevernet når hjelpebarnevernet blir til myndighetsbarnevern, fordi hjelperen vender den andre side til og tar barnet fra foreldrene når hjelpen ikke virker. Vi er de første til å mene at konsekvensene av den nye barnevernloven krever endringer i organisering og kompetanse.

Men det store problemet er at de fleste barnevernskontorer er små og sårbare og ikke får den nødvendige erfaring med de vanskeligste sakene. Derfor må barnevernet styrkes, ikke svekkes som Meland ønsker, og derfor var regelendringene helt nødvendige. De sikrer at barn bor kortere tid under skadelig omsorg enn tidligere og færre blir statistikk i neste NIBR-rapport.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.