MÅ PÅ BANEN: NATO er så lite til stede i konfliktene i den tyrkiske region at det burde settes spørsmålstegn ved NATOS legitimitet i den tiden vi er nå, skriver artikkelforfatteren. Bildet viser NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Foto: AFP PHOTO/Kayhan Ozer / HO / Turkish Presidential Press Office
MÅ PÅ BANEN: NATO er så lite til stede i konfliktene i den tyrkiske region at det burde settes spørsmålstegn ved NATOS legitimitet i den tiden vi er nå, skriver artikkelforfatteren. Bildet viser NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Foto: AFP PHOTO/Kayhan Ozer / HO / Turkish Presidential Press OfficeVis mer

For hver dag NATO gjemmer seg, så dør det en tyrker, en syrer og en kurder. Alle uskyldige.

Tyrkia brenner og vi er musestille.

Meninger

I skrivende stund er 34 drept og 125 skadet etter et bombeangrep i Ankara, hovedstaden i Tyrkia. På kun 5 måneder har over 150 blitt drept og flere hundre skadd etter terrorangrep i NATO-landet Tyrkia. Terrorangrepene er utført av henholdsvis IS og PKK.
 
Det er ikke til å stikke under stol at den enorme migrasjonsbølgen fra Syria, gjennom Tyrkia, ikke er uproblematisk. Hver eneste dag passerer det mennesker over grensen som skiller de to landene. I håp om at de fleste er trengende; kan det beklageligvis også være mennesker med andre intensjoner i blant de.
 
I forrige uke ble EU og Tyrkia enige om en ny flyktningeavtale. Avtalens formål var at for hver flyktning Tyrkia hentet ifra Hellas, skulle Europa ta inn en kvoteflyktning. Samtidig ble det gitt et beløp på seks milliarder euro til Tyrkia for å håndtere flyktningkrisen.

Det er naivt å tro at å plassere flyktningene i Tyrkia, vil gi en langsiktig løsning på flyktningkrisen.

Det er oppsiktsvekkende hvor mye NATO-sjef Jens Stoltenberg ytrer etter terrorhendelser i Tyrkia, men det er enda mer oppsiktsvekkende hvor lite vi bidrar. Det som skjer i Tyrkia er ikke Tyrkias ansvar alene, det er hele verdens ansvar. Tyrkia er NATO-medlem. Som mange andre land i NATO forventer Tyrkia å få støtte når de opplever tragiske hendelser, på samme måte som at NATO forventer at Tyrkia bidrar når de opplever tragedie. Hvor er NATO nå, og hvorfor så passive?
 
Aftenposten skrev tidligere denne måneden at det nå er EU som trygler Tyrkia om hjelp for å stoppe migrasjonsbølgen. Etter flyktningsavtalen har hele konflikten blitt som et spill for presidenten i Tyrkia, Recep Tayyip Erdogan. For når hele konflikten dreier seg om å sikre flest mulig menneskeliv, benytter den tyrkiske presidenten denne muligheten til å fremskynde prosessene om tyrkisk EU-medlemskap, samt styrke sin maktposisjon.
 
EU er musestille i en tid hvor det trengs å stille regimet til Erdogan opp mot veggen. Sier de et ord eller skaper en uenighet med Tyrkia, kan det føre til at Erdogan bryter avtalen og sender en haug med flyktninger inn til Europa. Det vil ikke Tyskland, det vil ikke Norge; derfor er vi musestille.
 
For når EU er musestille blir pressefriheten et spørsmålstegn i Tyrkia. Journalister blir låst inne og regjeringskritiske aviser blir lagt ned. Twitter og Facebook blir midlertidig stengt under tragiske hendelser, og på TV er det ikke en eneste klipp fra bombeangrepet.
 
Det er ikke Europas skyld, men en fortsettelse av et maktforhold hvor den ene parten tier; er ikke til gode for noen. Hele Europas mål handler om hvor få flyktninger de skal ta inn.

Asylmottakene rundt om i Europa er sprengt, høyreradikale partier er i frammarsj og det politiske systemet i mange land svikter. Da er det naturlig at europeiske land prøver å begrense innvandringen, men har de glemt hvordan mennesker i Tyrkia har det?
 
NATO må inn i bildet, og de europeiske landene er nødt til å ta sin del av ansvaret for sikkerheten i Tyrkia. Terror har blitt så vanlig at borgerne i Tyrkia ikke lenger blir sjokkert. Det tyrkiske folk lever hver dag i frykt og redsel for at noe skal skje dem. Erdogan driver maktspill, og Europa tenker kun på seg og sin suverenitet.

I Norge er populariteten til Sylvi Listhaug nesten oppe i taket. Et brudd på flyktningsavtalen som Norge også skrev under på, kan vrake Sylvis hele prosjekt om håndtering av flyktningkrisen.
 
NATO er så lite til stede i konfliktene i den tyrkiske region at det burde settes spørsmålstegn ved NATOS legitimitet i den tiden vi er nå. For hver dag NATO gjemmer seg, så dør det en tyrker, en syrer og en kurder. Alle uskyldige. NATO er nødt til å stå i bresjen for en framtidig løsning på krisen, og bidra Tyrkia militært med å bekjempe terror.
 
Foreløpig har Erdogan mulighet til å dra Europa i den retningen han vil. Erdogan er nødt til å slutte å tro at han kan plassere flere millioner syrere i Tyrkia. Inflasjonen er skutt opp i været, arbeidsledigheten er økt og terrorangrep gjentar seg. Pressefriheten er så vidt eksisterende i Tyrkia. Hvor langt er det nødt til å gå før EU sier ifra om det?
 
Som en hardbarka tilhenger av EU, så vil jeg at et framtidig EU skal ha grunnleggende menneskerettigheter. Et EU som bidrar og hjelper hverandre i vanskelige situasjoner. Tyrkisk EU-medlemskap nå vil bidra til det motsatte. Jeg er redd det kan være starten på en ny, men vanskelig æra.
 
Det er et maktspill pågående, og hvem som kommer seg best ut av den er vanskelig å svare på. Jeg har tro på at Erdogan klarer å oppfylle flyktningsavtalen, men jeg har liten tro på at det ikke kommer til å gå utover den tyrkiske befolkningen.