Med hjerte på rette siden: Knut Arild Hareide og KrF må ta noen tøffe veivalg framover. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Med hjerte på rette siden: Knut Arild Hareide og KrF må ta noen tøffe veivalg framover. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Kristelig Folkeparti:

For KrF er ikke alternativet til Solberg spesielt appetittlig

KrF er på vippen i norsk politikk. Til høsten skal de velge side.

Meninger

Det er ikke mange ukene siden det virket helt utenkelig at KrF skulle ta steget til kongens bord med Fremskrittspartiet som regjeringspartner. Kampen for å hive Sylvi Listhaug ut av Justisdepartementet ble blodig. For alle parter er det krevende å komme ut av en slik strid som tillitsfulle allierte.

KrFs posisjon i norsk politikk er derfor ikke avklart. Helt siden valget i 2013 har debatten rast om hvilket veivalg som vil være det beste for partiet. Etter en omfattende intern prosess skal det endelige valget tas til høsten.

Det er på høy tid. Selv om partiet med rette kan vise til en rekke store og viktige politiske gjennomslag de siste fem åra, resonnerer det ikke hos velgerne. Knut Arild Hareide vaker rundt sperregrensen, og har gjort det lenge. Selv om han har vist seg som både en mektig bøddel og god forhandler, må noe skje. Som partilederen selv påpekte til NRK i går: Et valgresultat à la 2017 er ikke akseptabelt. Med tre år igjen til neste stortingsvalg er det tid til kursendring.

Hvor KrF bør ta veien, er det imidlertid vanskelig å si. Det blir ingen bekymringsfri sommer for partilederen.

Alternativene til dagens vippeposisjon har vært mange. KrFs drømmescenario har vært regjeringsdeltakelse med Høyre og Venstre som partnere, og Frp som støtteparti.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det ble med drømmen. Flere har derfor sett fram til en tilværelse som vippeparti, uten samarbeidsavtale med regjeringen. Fri fra bindende forpliktelser til å holde Solberg ved makta, kunne KrF legge mer vekt bak kravene.

Livet på vippen har vist seg å være både en velsignelse og en forbannelse. Hva gjelder politisk gjennomslag, kan KrF si seg fornøyd. For eksempel er gjennomslaget for lærernorm er en stor seier for partiet.

Det er likevel en krevende posisjon å være i. Den øvrige opposisjonen har gjort en forholdsvis god jobb med å fremme saker det er vanskelig for KrF å ta regjeringens side i. Slik er Solberg påført en rekke harde nederlag det siste året.

HOLDER ORD: Partilederen for Kristelig folkeparti bekrefter at de vil støtte statsminister Erna Solberg, men at de ikke vil sitte i regjering med FrP. Video: NTB / Scanpix Vis mer

Men selv om Hariede står fritt til å gjøre det, koster det dyrt. KrF er et sentrumsparti som heller til høyre. Hver gang Hareide stemmer i blokk med Ap, SV, Sp, MDG og Rødt, sliter det på den borgerlige lagånden. Da Venstre gikk inn i regjering, ble KrF også mer alene i midten.

Dersom KrF likevel velger å gå inn i regjeringen, vil Hareide ha et stort forklaringsproblem. Før valget var både han og partiet klokkeklare: KrF skulle ikke i regjering med Frp.

Men det kan være han får støtte for at alternativet ikke er spesielt appetittlig. Der det tidligere bare var SV som måtte tolereres i et eventuelt samarbeid, har nå Rødt trukket hele feltet til venstre.

Kombinert med det totale havariet i Arbeiderpartiet, vil det ikke være overraskende om KrF ikke plasserer innsatsen på rødgrønt denne gangen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook