For langt om Long For langt om Long

Tenåring møter to litterære alkiser i New Orleans.

FILM: John Travolta med hvitt hår, hvite skjeggstubber, koldbrann i tærne, bløt sørstatsdialekt og en dagen-derpå-ånde som formelig oser gjennom kinolerretet -   slik er Bobby Long, mannen som angivelig er verd en «love song». Ellers er det mest sørgmodig blues som gjennomstrømmer Shainee Gabels første spillefilm.

Alt i denne filmen er tilsynelatende «riktig» i henhold til oppskriften for suksess. Foruten Travolta er rollelista utstyrt med et stjernenavn som Scarlett Johansson («Lost in Translation», «Pike med perleøredobb»).

Forsømt barn

Settingen er fargerike New Orleans som glinser av het grønske og fotogent falleferdige smijernsverandaer. Replikkene er krydret med litterære sitater fra George Sand, T.S. Eliot, Dylan Thomas, Robert Frost osv. Handlingen kretser rundt Carson McCullers\' roman med verdens mest myteskapende tittel -   «Hjertet er en ensom jeger». Likevel tar det aldri helt av.

Til og med kirkegårdene er som klippet ut av hage- og interiørmagasiner i dette sørstats-portrettet som handler om musikere og forfatteres tendens til å drikke seg langsomt ihjel mens de etterlater seg et kaos av tomflasker, skitne tallerkner, upubliserte manus og sentimentale kjærlighetssanger. Og, ikke minst, forsømte barn.

18-årige Purslane Will (Johansson) kommer for seint til sin mors begravelse, men kjente knapt nok den 40 år gamle sangerinnen Lorraine Will som døde av en overdose. I det falleferdige huset som moren etterlot henne bor det fra før to alkiser; den forhenværende engelskprofessoren Bobby Long (Travolta) og hans assistent, forfatterspiren Lawson Pines (Gabriel Macht). De drikker det som er for hånden -   gin med sylteagurkkraft (!) -   gjetter på litterære sitater og gjør hva de kan for å skremme jentungen bort fra huset. De påstår at Lorraine testamenterte en tredjedel til hver.

Stemningsrapport

Pursy er en tøffing, skoledropout og husvognklientell fra den såkalte «redneck-rivieraen» nordvest i Florida. Maktkampen mellom henne og de to fordrukne litteratene er kjernen i filmen. Gradvis rulles det opp hvorfor de to er blitt sittende fast i gjørma. Spørsmålet er om alle tre kan trekkes ut av den igjen.

Filmen blir mer en lang stemningsrapport fra New Orleans\' bourbon-stenkede laissez-faire-klima -   inkludert musikken, krepsen og Mississippis bredder -   enn en god og original historie. Sjarmerende nok, men ganske forutsigbar.