DISKER OPP: Cecilia Samartins nye roman ?«La Peregrina» rommer alt hva hjertet begjærer av mystikk, dramatikk og kjærlighet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
DISKER OPP: Cecilia Samartins nye roman ?«La Peregrina» rommer alt hva hjertet begjærer av mystikk, dramatikk og kjærlighet. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

For lesere som tåler en god porsjon magisk realisme

Men Cecilia Samartins nye roman er vellykket.

ANMELDELSE: Det er et sjansespill å skrive oppfølger til en så formidabel (norsk) salgssuksess som «Senor Peregrino» (2006), Samartins første bok på norsk, og kanskje den beste ved siden av debuten «Drømmehjertet» (2008).

Rosas historie Mirakuløst nok kommer hun godt ut av det, selv om boka forutsetter lesere som tåler en god porsjon magisk realisme - av det litt luftige slag.

I «La Peregrina» har Samartin gått noen generasjoner tilbake i tid og grepet fatt i fortellingen til Rosa; Senor Peregrinos store kjærlighet, som han traff på pilegrimsreise til Santiago de Compostela. Hun er tredje datter i en fattig familie i den forblåste landsbyen Sombrevista i La Mancha, der Don Quixote engang utkjempet sin heroiske kamp mot vindmøller. 

Rosa er født med et skjemmende merke som dekker hele ryggen hennes - djevelens merke ifølge spansk overtro. Det gjør at hun etter en dramatiske hendelse må flykte fra landsbyen, og havner i en sigøynerleir. Der blir hun tatt opp som lærling hos sigøynernes åndelige leder og helbreder. Det viser det seg at fødselsmerket er et legendarisk adelsmerke.  

Parallellhistorie Som i alle Samartins bøker, har også denne en parallellhistorie. Nåtidsfortelingen handler om Jamilet , den unge jenta fra «Senor Peregrino» som blir den gamle mannens sjelevenn og «barnebarn.» Nå setter hun seg fore å trosse Peregrinos onde ånd, Søster B., og å spore opp Rosa.

Det tar tid før denne del av boka sitter, og i første halvdel er den mer en irriterende forstyrrelse av Rosas historie, som virkelig har driv.

Sammentreff
Etterhvert får også nåtidsfortellingen opp tempoet, riktignok gjennom de mest usannsynlige sammentreff som selvsagt er forbundet med merke både Jamilet og Rosa bærer på ryggen.

For lesere som tåler en god porsjon magisk realisme

Det går over stokk og stein mot slutten, slik det ofte gjør his Samartin, hvis styrke nok ligger i evnen til å bygge opp fortellingene, lage helter og antihelter, plott, mystikk og intrikate forbindelser.

Over the edge For de mange som ble skuffet over den nokså luftige avslutningen i "Senor Peregrino",  er også avslutningen i denne boka over the edge. Spesielt kanskje for dem som har problemer med åndereiser, tidsforskyvninger og doble virkeligheter. Oversetteren Jorunn Leite har gjort en god jobb.