DEBATT

«For lite, for sent», ble «for mye, for lenge»

Lenger permitteringsperioder gir mindre jobbsøking, økt total ledighet, og dårligere jobbmuligheter for de permitterte på sikt.

BØR REDUSERES: - Permitteringsregelverket er et godt eksempel på at bare fordi LO og NHO blir enige om noe, er det ikke nødvendigvis bra for samfunnet. Permitteringsperioden bør snarest reduseres tilbake dit den var. Og neste gang Ap eller andre viser til for kort permittering som bevis for at det gjøres «for lite, for sent», så bør det gjennomskues som den hule retorikken det er, skriver artikkelforfatteren.
BØR REDUSERES: - Permitteringsregelverket er et godt eksempel på at bare fordi LO og NHO blir enige om noe, er det ikke nødvendigvis bra for samfunnet. Permitteringsperioden bør snarest reduseres tilbake dit den var. Og neste gang Ap eller andre viser til for kort permittering som bevis for at det gjøres «for lite, for sent», så bør det gjennomskues som den hule retorikken det er, skriver artikkelforfatteren. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Arbeiderpartiets permitteringskritikk av regjeringen var feil, og regjeringen burde ikke gitt etter. Nå har Nav bekreftet det i en ny rapport: lenger permitteringsperioder gir mindre jobbsøking, økt total ledighet, og dårligere jobbmuligheter for de permitterte på sikt. Disse konklusjonene bør få konsekvenser, både for selve permitteringsregelverket, og for politikeres retorikk.

Da det kraftige oljeprisfallet høsten 2014 førte til stadig økende arbeidsledighet, særlig på Sør- og Vestlandet, hadde Arbeiderpartiet et mantra de gjentok igjen og igjen for å karakterisere regjeringens innsats: «For lite, for sent».

Det var ikke så mye Arbeiderpartiet hadde å vise til for å underbygge den påstanden. Regjeringen brukte ikke bare rekord-mye oljepenger (det gjør tross alt alle regjeringer de fleste år siden oljefondet stadig vokser). Regjeringen hadde også en vekst i oljepengebruken som var høyere enn noe tidspunkt unntatt under finanskrisen. På toppen av det kom de såkalte automatiske stabilisatorene, som består i at det automatisk pumpes mer penger inn i økonomien når arbeidsledigheten er høy og skatteinntektene lave, uten at det regnes med i oljepengebruken. Klassisk keynesiansk økonomisk tankegang skulle tilsi at det var en kraftig virkemiddelbruk mot ledigheten. I tillegg målrettet regjeringen deler av den finanspolitiske innsatsen mot de delene av landet hvor problemene var størst, gjennom egne pakker for Sør- og Vestlandet. Renten, som er førstelinjeforsvaret ved økt ledighet, var dessuten rekordlav.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer