For lite kunnskap

REALFAG: Som mangeårig realfagslektor i den videregående skole har jeg fått elever fra grunnskolen med svært variabel bakgrunn i naturfag. Mange av disse har aldri holdt i et reagensrør, mens andre har hatt lærere på grunnskolen med solid realfagskompetanse. Dette har gitt sistnevnte en «flying start» i naturfag på videregående.Etter min mening har skolepolitiske myndigheter og lærerhøyskolen lagt for mye vekt på sosial kompetanse, og for liten vekt på kunnskapsformidling på grunnskolen. Det er flere lærerhøyskoler som har svært magre tilbud innenfor realfag. Andre lærerhøyskoler har gode tilbud, men disse blir valgt bort av studentene. Grunnutdannelsen i matematikk er svært elementær, og det er fullt mulig å gå ut som lærer med undervisningkompetanse i naturfag i 10. klasse uten mer kunnskap i naturfag enn det studenten hadde fra grunnkurs videregående. Ikke trengte studenten mer enn dårligste ståkarakter i faget heller. Det skal være usagt hvor mange slike lærere som praktiserer rundt om på våre grunnskoler, men at det er en del er jeg sikker på. Jeg har selv hatt svake elever som har fortalt meg at hvis de ikke kommer inn andre steder, så er siste utvei lærerhøyskolen. For mange ble det slik.

AV MATEMATIKKLÆRERE i åttende klasse er det mindre enn 40 prosent som har fordyping i matematikk, og bare 2-3 prosent som har fordyping i matematikkdidaktikk. Når det gjelder antall uketimer i matematikk i fjerde klasse, så ligger Norge på en 19. plass av 20 deltakerland.

SKAL VI RETTE opp denne skuta, er det viktig å skape interesse blant elevene for realfag. For å få til dette, må vi ha lærere med solid kompetanse i realfagene inn i grunnskolene, samt en politisk vilje til å styrke disse fagene. I finsk grunnskole har alle lærere lektorkompetanse. Dyktige finske elever drømmer om å bli lærere. Dette er en av grunnene til at finsk skole befinner seg i verdenstoppen.Sosial kompetanse er viktig, men kunnskap er tross alt viktigere for framtidig norsk verdiskaping.