Enten det, eller at hun til neste år våger å synge jula inn på egen hånd. Alene på scenen, fri for statister og gjøgleri, er Sissel Kyrkjebø nærmest guddommelig. Men den årlige Julekonserten er tværet ut i et godt over to timer langt show som bærer et småpinlig preg av å skulle selges inn til et bredest mulig skandinavisk publikum. Forestillingen rommer alt fra Elvis-parodier til barnekor, og de vakre, sakrale stemningene (som vitterlig må til for å få et sus av tiltrengt høytid) var mer som små fargeklatter i et amerikanisert gigashow.

Svensk overdose

For det er et voldsomt maskineri som er stablet på beina for å sette drøyt 90000 skandinaver i riktig stemning fram mot jul. I løpet av to hele timer har vi vært innom norsk jul, svensk jul, dansk jul og ikke minst amerikansk jul. Det er en proff jul og en storslått jul, men noen glad jul kan det ikke sies å være. Til det er hele konseptet for maskinelt, for spekulativt sammensatt og hakket for glorete.

Broderfolket var representert på scenen av den Dizzy Tunes-aktige trioen Triple&Touch. Deres humoristiske tolkninger av julesangene satte sving på latterbåndene flere ganger. Men svenskene bidro også til å drukne den egentlige julestjernen i en type overflatisk underholdning som står i grell kontrast til den enkle kraftfullheten Sissel er så alene om.