||| TV: Humor i Norge er i stor grad regissert. Sketsjer følger manus, stand-up-komikere følger sitt faste skjema og de tilsynelatende spontane showene er i stor grad skrevet på forhånd. Det samme har muligens vært tilfelle med «Radioresepsjonen», men i så fall er de flinkere enn de fleste til å «fake» spontanitet. For meg framstår de tre gutta som noen av landets ypperste produsenter av improvisert, intelligent tullprat.  

Helt på høyden Etter snart fem år på ulike sendeflater, med stadig økende popularitet, meldte brødrene fra Holmlia og prestesønnen fra Randaberg overgang til fjernsynet tidligere i år. Like etter solgte de ut to heidundrende absurde festkvelder på Rockefeller og viste at de kan lage sceneshow.  

På tv-scenen er de helt på høyden med den beste nasjonen har å by på av snakkeshow. Steinar Sagen er «til stede» foran kamera og er dyktig til å sy sammen programmet. Tonen mellom ham og de to sidekickene i sofaen, Bjarte Tjøstheim og Tore Sagen, er som ventet god. Men, vil jeg påstå, «trialogen» slår ikke gnister, slik den imponerende ofte har gjort på radio. Jeg ville også blitt fryktelig imponert hvis de hadde fått det til. De fortjener derfor en prøvetid, slik at halvtimesformatet får satt seg.