VIKTIG PRINSIPP: En svekking av gratisprinsippet kan føre til en normalisering av at man skal betale for offentlig utdanning, skriver Amanda Schei. Foto: Halfpoint / Shutterstock / NTB Scanpix
VIKTIG PRINSIPP: En svekking av gratisprinsippet kan føre til en normalisering av at man skal betale for offentlig utdanning, skriver Amanda Schei. Foto: Halfpoint / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Utdanning:

For mange blir videregående utdanning for dyrt. Det står i veien for like muligheter for alle

Regjeringen må avklare sitt forhold til gratisprinsippet.

Kommentar

Hvem som er dine foreldre er mer avgjørende for din framtid og dine reelle muligheter her i livet enn noe annet. Det er umulig å utslette alle sosiale forskjeller i samfunnet, men man kan og bør legge til rette for at alle har like muligheter. Det er det prinsippet om gratis utdanning bygger på.

Lederen av Elevorganisasjonen Agathe Waage sa i går til NRK at hun mener Norge bryter med dette prinsippet i og med at yrkesfagelever på videregående skole må ut med tusenvis av kroner for å ha råd til det utstyret de trenger.

Waage viser til en undersøkelse utført av Kunnskapsdepartementet i 2009, som viser at bygg- og anleggselever må betale opp mot 7000 kr på utstyr til skolen etter at de har brukt opp utstyrsstipendet.

Det har lenge vært et politisk ønske om at flere skal ta yrkesfag på videregående skole og i år var det nesten like mange søkere til yrkesfag som til studieforberedende. Men like viktig er det at disse elevene gjennomfører skoleløpet.

Yrkesfagutdanningene har slitt med stort frafall, mangel på lærlingplasser og et ønske fra elevene om mer relevant og mindre teoritung undervisning. 7000 kroner er for noen familier mye penger. Det kan være et ekstra hinder for at disse elevene fullfører.

Det er imidlertid ikke klart om regjeringen faktisk bryter loven eller kun prinsippet om at det skal være gratis utdanning i Norge. Videregående skoler kan ifølge opplæringsloven kreve at elever dekker enkelte kostnader ved opplæringen selv. Samtidig slår loven fast at elevene ikke kan pålegges å dekke utgifter til læremidler og utstyr som de trenger for å gå på skole.

Her trengs det er klargjøring. Men regjeringen kan uansett ikke ha et uttalt mål om at alle skal ha like muligheter og samtidig bryte med prinsippet om gratis utdanning.

En enkel løsning på problemet er å øke utstyrsstipendet slik Elevorganisasjonen foreslår. Jan Tore Sanner sier til NRK at regjeringen vil «ta tak i dette». Regjeringen burde også avklare sitt forhold til gratisprinsippet. Seinest i 2014 foreslo Høyre/Frp-regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett å innføre skolepenger for studenter utenfor EØS, noe som har møtt stor motstand fra studentbevegelsen.

En slik endring ville brutt med gratisprinsippet og muligens ført til en utglidning og normalisering av at man skal betale for offentlig utdanning. Når man først begynner å tynne ut et prinsipp kan det til slutt miste hele sin kraft.

Skole og utdanning øker en persons sjanser betraktelig i livet – både med tanke på muligheter for jobb, men også med tanke på andre ting, som levealder, inntekt og opplevd livskvalitet. Gratisprinsippet bør bevares.