KAN SIKRE FLERE DONORER: Helseminister Bent Høie (H) bør ta en ny titt på loven om organdonasjon. 
KAN SIKRE FLERE DONORER: Helseminister Bent Høie (H) bør ta en ny titt på loven om organdonasjon. Vis mer

Hovedleder: Organdonasjon

For mange dør i organkø

Det kan være loven sin feil.

Meninger

Det har ikke skortet på mørke nyheter fra 2016. Én av dem som har fått lite oppmerksomhet er at antallet organdonorer går ned.

Tallene for året er ikke bekreftet ennå, men vi ser ut til å få den høyeste avslagsprosenten på ti år. I løpet av fjorårets første ni måneder døde 26 personer på sykehus i påvente av transplantasjon. Mange flere venter med betraktelig redusert livskvalitet. Loven må opp til vurdering for å sikre at flere donerer.

Det ser nemlig ut til å være først og fremst et designproblem som er årsaken til det lave antallet donorer. I befolkningen som helhet er det bare fire prosent som er skeptiske til organdonasjon. Det er som det bør være. Å nekte levende mennesker livet fordi du vil ta med deg dine organer under jorda, er en umoralsk handling.

Likevel er det mange som gjør nettopp dette i dag, ikke fordi de ønsker det, men fordi det er tvil om hva som var deres vilje. Det er nemlig altfor få som har gjort sin vilje kjent. Bare 200 000 nordmenn har lastet ned donor-appen som gjør det klart at du vil at dine organer skal kunne gå til å redde liv når du dør.

For dem som ikke har gjort sin vilje kjent, er det de pårørende som må gjøre sitt beste for å gjette seg fram til hva som egentlig var den avdødes vilje. Altfor mange tenker at det er bedre å være «på den sikre siden» ved å si nei, om de ikke vet, selv om dette trolig stemmer dårlig overens med den avdødes reelle vilje og med hva de strengt tatt burde konkludert med.

Det er grunn til å tro at lovendringen som trådte i kraft 1. januar i 2016 har forsterket problemet. Den gjorde nemlig at mer vekt ble lagt på den avdødes ønsker enn før. Det holder også at en av de pårørende sier nei. Det forhindrer at en mer helhetlig vurdering ble tatt. Flere stemmer fra politisk hold har kritisert ordningen og det er grunn til å vurdere om denne ordningen var hensiktsmessig.

Siden svært få nordmenn er mot organdonasjon, og organdonasjon er ønskelig, virker dagens ordning urimelig. Et alternativ ville være å legge til grunn at alle ønsket å gi bort organene sine når en dør. De som eksplisitt ikke ønsker å donere organene sine kunne si fra.

I land som har innført en slik «opt out»-ordning er nesten alle organdonorer. Det kan være svakheter ved en slik modell også, men det bør ikke være tvil om at vi er nødt til å få en slik ordning på bordet og vurdere den som et mulig alternativ. Folk kan ikke fortsette å dø i påvente av organer, fordi det er en viss tvil om de avdødes vilje.