For mange gode gutter

Her har Hollywood-produsentene James Jacks og Sean Daniel fått det for seg at de skal lage en ny og oppdatert versjon av 1973 utgaven av historien om den iskalde og kyniske leiemorderen med klengenavnet Sjakalen.

Han som forsøkte å ta president Charles De Gaulles liv i romanen til Frederick Forsyth. Det er ikke vellykket.

Med seg har de fått et lag med potensielt publikumsvennlige skuespillere som Bruce Willis, Richard Gere og Sidney Poitier. De går helhjertet inn for oppgaven, men makter ikke å dra i land et prosjekt som bare er halvveis gjennomtenkt.

Det største problemet i denne filmen er at den aldri velger hovedperson. 73 versjonen som altså handlet om de fransk-algeriske terroristenes forsøk på å ta livet av den franske presidenten var var relativt blek, men den satt klistret til Sjakalen selv, spilt av en svært blodfattig og nokså gal Edward Fox.

Mafia

Denne gang er det en litt rotet historie om russisk mafia og amerikanske FBIs inntreden på den arenaen som er utgangspunktet. Sjakalen, solid spilt av Willis, får i oppdrag å drepe den høyeste FBI-sjefen, men ham får vi knapt se. Dermed blir det ikke det minste farlig.

Og selv om Willis godt kan værer både kynisk og brutal, hart han for mye gutteaktig sjarm til å være den gale sjakalen. Hans mange maskeringer er tildels praktfulle, men vi altså ikke særlig redde.

Gode gutter

Filmen flakker hvileløst mellom de gode gutta, en artig Richard Gere-utgave av en godhjerta irsk terrorist, med fin og gjennomarbeidet dialekt og troverdighet, FBI-nestkommanderende Sidney Poitier, også en opplagt god gutt, og den liksom-onde Sjakalen. Det er også lagt inn en viss dose med kjærlighet, men det virker forsiktig sagt kalkulert, og ikke særlig overbevisende.

Altså: for mange gode gutter og for få gode jenter.