Det er på moten å skrive romaner om slekta, sant og usant. I tilfellet Gaute Heivoll er historien udramatisk, om vi ser bort fra at Jesus blir slått ned fra himmelen med en hesjestaur. Den bragden tilskrives ikke romanens hovedperson, men Laura Andersen, og hun var gal.

Den 42 år gamle Gaute Heivoll er kjent for gjennombruddsromanen «Før jeg brenner ned» og har siden debuten i 2002 utgitt 21 bøker, de fleste med Finsland i bedehusbeltet utenfor Kristiansand som litterær arena. En stor, men ikke alltid like imponerende produksjon og prestasjon.

Nostalgi

I 2014 skrev Heivoll om sin bestefar på morssiden. I «Drøm om de levende» er ledetråden forfatterens far. Vi følger en navnløs «han» fra 1947 og videre 20 år fram i livet, til ny jobb som lærer ved Skåland spesialskole på Moi i Rogaland, etter en kortvarig og, ifølge romanens framstilling, lite opprivende innleggelse på Eg psykiatriske sykehus,

Et problem med teksten er fortellerstemmen. Her er det nok en allvitende Gaute Heivoll som fører ordet:

«Det er første gang han er på kino (…) han er på vei over Atlanteren sammen med mannskapet på Christian Radich (…). De trekker i liner og reip, de lårer seil og kliver i masten, synger mens de skurer dekk (…) og hele tiden er Erik Bye i bakgrunnen og forteller og forklarer på engelsk.»