for menigheten

Husker du pipestemmen som sang «Saaaarajeeevo»? Nå har barnestjerna Kine Ludvigsen blitt 22 år og synger om å «Hit the Floor».

Alf Marius Opsahl

KINE HAR

definitivt gjort seg ferdig med barnesangene, hun har flyttet i kollektiv sammen med to venninner på Røa i Oslo, og hun er i ferd med å gi ut sitt første ordentlige voksne album.

Så nå sitter hun her, på en kaffebar ved Frognerparken en tidlig høstdag, og prøver å forklare hvordan hun opplever det å ha blitt, ja, voksen .

-  Eh, nei, jeg vet ikke, jeg. Jeg føler meg ikke så voksen, altså. Da jeg var lille Kine var jeg veldig beskjeden. Jeg føler meg på mange måter mye sterkere nå, mye mer i stand til å takle vanskeligheter. Sånn sett er jeg nok voksen. Men jeg vil ikke bli sånn kjip voksen, altså, med standardliv og jobb fra ni til fire. Det orker jeg bare ikke. Jeg vil leve av musikken. Og etter hvert vil jeg kanskje gjøre en forskjell for noen. Starte et fond, gi penger til et eller annet prosjekt. Det er drømmen min.

HISTORIEN,

kort fortalt:

En høstkveld i 1991 slapp en smilende, kristen ni år gammel jente fra Hamar til i beste familietid på NRK. I løpet av få år solgte Kine over 100 000 album, og bare 13 år gammel bestemte hun seg for å ta en pause. Det var like etter OL på Lillehammer, der hun sendte en hel nasjon ut etter lommetørklet med sangen «Sarajevo». Kine dro fra Hamar til California og USA med familien. Der gikk hun på high school, hun vanket i den lokale menigheten og hun fant tonen med gospellegenden Andrea Crouch.

17 år gammel, vel tilbake i Norge, dukket hun opp i Grand Prix-finalen. Hun vant ikke, men Ole Evenrud satt i salen, og det er han som har produsert Kines kommende album.

-  DET ER

Ole som skal ha æren for at jeg sitter her i dag, sier Kine.

Hun har slitt litt i motbakke de siste årene, sier hun. Etter en periode i plateselskapet Universals stall, fant hun ut at det var best å bryte.

-  Jeg fikk aldri følelsen av at de ville satse skikkelig på meg. Derfor er det deilig det som nå skjer. Jeg har flere ganger tenkt at «nå gir jeg bare opp, jeg finner på noe annet».

Kine har selv bidratt på alle sangene på albumet. Men hun har også fått god hjelp av andre. Musikken beskriver hun som intet mindre enn både pop, r&b, urban pop og punk.

-  Jeg kaller det Kine-blanding , sier hun.

-  Hva handler tekstene dine om?

-  Om mellommenneskelige ting, om kjærlighet og frihet - kort sagt om ting som opptar meg. Det kan for eksempel være et forhold til en jeg er glad i, enten det er gud eller en gutt. Men jeg lager også rene partylåter. «Hit the Floor» er jo en slik låt.

-  Så du tror fortsatt på gud?

-  Ja, det gjør jeg. Jeg prøver å leve livet så godt jeg kan. Når jeg får tid, så går jeg i Filadelfia her i Oslo. Men jeg jobber jo ofte i helgene, så det er ikke så ofte jeg får tid.

-  Hva annet enn musikk er du opptatt av?

-  Det er jo troen min, da. Og familien min. Jeg er veldig glad i familien! Ellers er det vel helt sånne vanlige ting. Henge rundt med venner og sånn.

-  Hender det i tunge stunder at du setter på en gammel Kine-kassett?

-  Nei, aldri! Men det hender jo at andre gjør det. Selv synes jeg det er helt grusomt å høre på den pipestemmen.

Singelen « Hit the Floor » er i butikkene mandag. Hele albumet kommer først i desember. MUSIKK

IKKE BRITNEY: - Jeg fatter ikke hvorfor jeg blir sammenliknet med Britney Spears. Jeg likner jo mer på Janet Jackson.