Anmeldelse: Santana - «Blessings and Miracles»

For mye av det gode

Carlos Santana pøser på med musikk og gjesteartister.

15 NYE LÅTER: En snau time med Carlos Santana med gjesteartister kan bli i meste laget, mener vår anmelder. Foto: Marylene Eytier
15 NYE LÅTER: En snau time med Carlos Santana med gjesteartister kan bli i meste laget, mener vår anmelder. Foto: Marylene Eytier Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
C4393SANTANA-BM-1
C4393SANTANA-BM-1 Vis mer

«Blessings and Miracles»

Santana

Latinrock

Utgitt: 2021
Plateselskap: BMG

«I meste laget.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Carlos Santana (74) har hatt en bemerkelsesverdig evne til å holde seg «flytende» helt siden en minnerik Woodstock-opptreden og den sjøltitulerte debuten, begge deler i august 1969, via noen strålende album de neste åra og fram til i dag - riktignok med 80- og 90-åra og et stykke inn på 2000-tallet som mindre interessante tiår. Med ett unntak.

Gjesteartister

«Latin rock»-begrepet ble første gang brukt da Santana albumdebuterte med en rockbasert blanding av latinamerikanske og karibiske rytmer, soul, jazz, funk, blues, psykedelia og rhythm and blues.

Den meksikanskfødte, USA-baserte supergitaristen, nå bosatt i Las Vegas, har ikke vært på topp hele veien. Da han sårt trengte en ny boost i karrieren, fikk han i 1999 en ny mulighet av platemogulen Clive Davis fra Arista, som også fikk Santanas signatur i Columbia Records i 1968, til et skikkelig comeback med en haug med gjester. Det ble en fulltreffer.

Nummer en

«Supernatural» toppet Billboard-lista og innbrakte hele ni Grammy-priser. Om du ikke husker noen andre låter, kan jeg nesten garantere at du vil nikke gjenkjennende om du hører nummer en-hiten «Smooth» med Rob Thomas fra gruppa Matchbox Twenty. Nå er også Thomas tilbake, 22 år etter.

Berg-og-dal-bane

For - stjernene stiller selvfølgelig opp når Santana spør. Familien også (sønn Salvador Santana, datter Stella Santana og kone Cindy Blackman Santana er med). Men album med mange gjesteartister kan fort miste retning og bli ujevne.

Det rammer «Blessings and Miracles» med full tyngde. Med så forskjellige artister som countrystjerna Chris Stapleton, rapperen G-Eazy og Kirk Hammett fra Metallica er det klart at det må bli sprikende og kanskje til og med litt ute av fokus. Albumet må derfor høres som det det er, 15 låter med en gjeng som har lyst til å synge og «leke» med Carlos Santana. Kvalitetsmessig blir det en berg-og-dal-bane, et album med både blinkskudd og skivebommer.

Metal

Signaturlyden kan ingen ta ifra Carlos Santana. Du tar den umiddelbart, som regel fra første tone. Det er ikke mange som har en sånn posisjon. Samtidig føler jeg at denne signaturen kan bli litt borte her og der, og da særlig i de mest intense låtene. I «America For Sale» tar for eksempel metalhodene Kirk Hammett (gitar) fra Metallica og Marc Osegueda (vokal) fra Death Angel helt av. Det som mangler der er en god låt.

I den motsatte enden finner vi Chick Corea, som sammen med kona, vokalisten Gayle Moran Corea, gjør en fantastisk «Angel Choir / All Together» (med en sakral vri gjennom Morans vokal).

Latinrock

Carlos Santana har sjøl produsert det meste av albumet, med enkelte bidrag fra blant andre Narada Michael Walden og Chris Stapleton.

«Santana Celebration» er som å høre Santana i gamle dager, en instrumentallåt som truer med å ta pusten fra deg og setter et tidlig utropstegn. En intens start, etter den dempede og eksperimentelle åpningen «Ghost Of Future Pull / New Light».

Det fortsetter i samme stil på den like heftige latinrock-øvelsen «Rumbalero» med sønnen Salvador og Asdru Sierra, mens «Joy» med den hippe countrystjerna Chris Stapleton er «latin-reggae» og «Move», gjenhøret med Rob Thomas, er mer latinrock med blåsere. Full trøkk igjen. Her har han dessuten teamet opp med Boston-bandet American Authors.

Rart låtvalg

Alt vel så langt, men så butter det litt. For hva har Procol Harums «Whiter Shade of Pale» her å gjøre, og hvorfor har Steve Winwood gått med på å gjøre den? Han synger bra og Santana jobber frenetisk med gitaren, men det er jo et litt rart låtvalg. Mye bedre går det med «Break», en nydelig ballade med stemmen til den unge texaneren Ally Brooke (28). Her er også Santana sjøl i sitt ess med sin myke gitarsignatur.

«She's Fire» med Diane Warren og rapperen G-Eazy og «Peace Power» med Corey Glover (Living Colour) blir bare anmassende og heseblesende. Det samme gjelder definitivt slitsomme «America For Sale» og «Mother Yes», mens «Breathing Underwater» med Carlos' datter Stella, Avi Snow og MVCA er en ballade med vakkert, dempet gitarspill fra Santana. Med den rolige instrumentalen «Song For Cindy» får jeg igjen fornemmelsen av Årgangs-Santana. Det understreker albumets hovedproblem: Det favner for vidt. Det er vanskelig å holde tråden.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer