Anmeldelse: Santana - «Blessings and Miracles»
For mye av det gode
Carlos Santana pøser på med musikk og gjesteartister.
ALBUM: Carlos Santana (74) har hatt en bemerkelsesverdig evne til å holde seg «flytende» helt siden en minnerik Woodstock-opptreden og den sjøltitulerte debuten, begge deler i august 1969, via noen strålende album de neste åra og fram til i dag - riktignok med 80- og 90-åra og et stykke inn på 2000-tallet som mindre interessante tiår. Med ett unntak.
Gjesteartister
«Latin rock»-begrepet ble første gang brukt da Santana albumdebuterte med en rockbasert blanding av latinamerikanske og karibiske rytmer, soul, jazz, funk, blues, psykedelia og rhythm and blues.
Den meksikanskfødte, USA-baserte supergitaristen, nå bosatt i Las Vegas, har ikke vært på topp hele veien. Da han sårt trengte en ny boost i karrieren, fikk han i 1999 en ny mulighet av platemogulen Clive Davis fra Arista, som også fikk Santanas signatur i Columbia Records i 1968, til et skikkelig comeback med en haug med gjester. Det ble en fulltreffer.
Nummer en
«Supernatural» toppet Billboard-lista og innbrakte hele ni Grammy-priser. Om du ikke husker noen andre låter, kan jeg nesten garantere at du vil nikke gjenkjennende om du hører nummer en-hiten «Smooth» med Rob Thomas fra gruppa Matchbox Twenty. Nå er også Thomas tilbake, 22 år etter.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
