For mye Bache Gabrielsen

En ujevn fortelling med en forrykende avslutning.

Det er tredje gang Jan Mehlum skriver om sin advokathelt Svend Foyn, mannen som gjør livet utrygt for kriminelle i Tønsberg. Resultatet har blitt en meget ujevn fortelling.

Svend Foyn blir oppsøkt på kontoret av Anna Löwe, en gammelkjæreste som sviktet ham til fordel for en lege. Men nå er overlege Sten Löwe forsvunnet, og Anna tigger sin gamle beundrer om hjelp - fordi politiet ikke prioriterer saken.

Foyn og hans gode venn politimannen Wilhelm Mørk utveksler opplysninger, og Foyn begynner å undersøke en del andre mystiske forsvinninger fra Tønsberg de siste årene. Det er flere navn, blant andre en rik forretningsmann, en UFO-interessert lærer, en skoleelev og en fordrukken journalist.

Sporene fører Foyn til både Berlin og Marbella. Sistnevnte sekvens er bokas morsomste og også en av de mest spennende, og gir handlingen et desidert løft. Ellers blir det mye tråkking og kjøring fram og tilbake i Tønsberg og omliggende distrikt, og altfor mye konjakkdrikking. Det er helt greit at Svend Foyn liker Bache Gabrielsen, men det blir bare masete å minne om det i nesten hvert kapittel.

For å si det på en annen måte: Plottet i «Det annet kinn» er meget bra, men jeg kommer aldri helt overens med hovedpersonen. Svend Foyns eneste formildende trekk er at han stammer. Ellers er han ganske uinteressant, selv om han har en god evne til å løse kriminalgåter. Han finner ut av det hele til slutt - med bravur. For oppklaringskapitlet er forrykende godt, og berger romanen.