Anmeldelse: Taylor Swift - «Lover»

For mye forglemmelig

En modnere Taylor Swift legger både hjerte og hjerne i hendene på lytteren, men kunne spart seg for enkelte spor.

NY MUSIKK: «Lover» er Taylor Swifts sjuende studioalbum, og byr på hele 18 låter. Det er litt for mange, mener vår anmelder. Foto: Universal Music
NY MUSIKK: «Lover» er Taylor Swifts sjuende studioalbum, og byr på hele 18 låter. Det er litt for mange, mener vår anmelder. Foto: Universal MusicVis mer

«Lover»

Taylor Swift

4 1 6

Pop

2019
Plateselskap:

Republic Records / Universal Music

«En av verdens beste popsnekkere.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: «Lover» markerer et vannskille for Taylor Swift.

For det første er lydbildet mykere og varmere enn på forgjengeren «Reputation», og tematikken lysere.

Hvis «Lover» er musikalsk sukkerspinn, blir enkelte låter fra synth-tunge, hevngjerrige «Reputation» som å knaske piggtråd til sammenlikning.

For det andre har hun gjennomført et partnerbytte. Dette er hennes første fullengder hos Universal-eide Republic Records, etter at hun brøt med Big Machine, som har fulgt henne gjennom hele karrieren.

For det tredje er Swift blitt mer voksen. Snart 30. Hun har tatt et oppgjør med Kanye, blitt venner med Katy og tar stadig nye steg inn i samfunnsdebatten - noe hun har blitt kritisert for ikke å gjøre tidligere.

SNAKKET OG SANG UT: Katy Perry gjestet «The Late Late Show with James Corden», og snakket om den årelange krangelen hun har hatt med kollega Taylor Swift. Video: CBS via CNN Vis mer

«If I was a man …»

Apropos samfunnsdebatt. « … if I was a man, then I'd be the man» synger Swift på «The Man», et elegant tankekors om hva vi forventer av kvinner kontra menn.

En spretten bassynth underbygger Swifts såre og sinna tekstlinjer om å ta dritt for ting kolleger med testikler slipper unna med, og gjør «The Man» til en av platas beste låter.

Også tittellåten ligger i toppsjiktet. Dempede «Lover» bæres fram av Swifts luftige vokal, og har fått ei enkel, organisk innpakning som lar 29-åringens låtskriverhåndverk skinne. Var det noen som sa Jenny Lewis?

Et tredje høydepunkt er «Soon You'll Get Better», som er nærliggende å tenke handler om kreftsykdommen Swifts mor er rammet av. Teksten tematiserer frykten for å miste den personen i ens liv. Spesielt linjene «And I hate to make this all about me / but who am I supposed to talk to» er hjerteskjærende.

Her er Swift godt hjulpet på vokalfronten. Som et nikk til countrybakgrunnen sin har hun med seg Dixie Chicks, som harmoniserer nydelig på refrenget, mens frykten dirrer i Swifts stemme.

«WE BLESS THE RAINS ON CORNELIA STREET»: Taylor Swift har klart å snike inn en Toto-referanse på «Lover». Foto: Universal Music
«WE BLESS THE RAINS ON CORNELIA STREET»: Taylor Swift har klart å snike inn en Toto-referanse på «Lover». Foto: Universal Music Vis mer

Antonoff holder koken

Med «Lover» returnerer Swift til det pastelldyppede popuniverset hun nailet på det fem år gamle karrierehøydepunktet «1989».

SENTRAL: Jack Antonoff (til høyre) har skrevet og produsert åtte av låtene på «Lover» sammen med Swift. Her jubler de over Grammy-pris for albumet «1989» sammen med den svenske hitmakeren Max Martin. Foto: NTB Scanpix
SENTRAL: Jack Antonoff (til høyre) har skrevet og produsert åtte av låtene på «Lover» sammen med Swift. Her jubler de over Grammy-pris for albumet «1989» sammen med den svenske hitmakeren Max Martin. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Svenskene Max Martin og Shellback, som var bidragsytere på både «1989» og «Reputation», er byttet ut med nye lekekamerater, som St. Vincent.

Én gammel kamerat holder imidlertid koken: Jack Antonoff (Bleachers, Fun) har skrevet og produsert åtte av låtene på «Lover» sammen med Swift, og preger plata med sin sans for filmatiske arrangementer og store melodier. Som på «The Archer», som er som tatt ut av soundtracket til «Drive». En musikalsk «grower», som man sier.

For mye forglemmelig

«Lover» har flere sterke spor. Første låt ut, «I Forgot That You Existed», er sassy, minimalistisk og - selvfølgelig - blodcatchy.

I «Cornelia Street» tar Swift for seg redselen for å få flere skrammer på hjertet, mens den høyenergiske singelen «ME!» vel må være antidepressiva så godt som noe.

Problemet til atten spor lange «Lover» er nettopp låtene. Det er for mange av dem.

Låter som «Death By A Thousand Cuts», «False God», «Afterglow» og «Daylight» er forglemmelige, og kunne godt ha fått ligge i demo-skuffa.

«Paper Rings» balanserer hårfint på grensen. Det er en sukkersøt, friksjonsfri kjærlighetserklæring uten de store overraskelsene. Har du hørt om mollakkorder, Taylor? Men etter et par gjennomlyttinger sitter den som klistret til hjernen. Argghhh!

Eier ikke gamle masterteiper

Swift havnet i sommer i offentlig ordklammeri med stjernemanageren Scooter Braun, da det ble kjent at Braun eier Swifts tidligere innspillinger - i motsetning til henne selv.

La Scooter ha de masterteipene.

Med «Lover» demonstrerer Taylor Swift nok en gang at hun er en av verdens beste popsnekkere. Og hun har en hel karriere foran seg til å fortsette å bevise det.

Hun er rett og slett «The Man».

Og fra nå av eier hun sine egne innspillinger.