For mye halleluja

Robert Duvall gjør sin livs rolle her. Men han skulle overlatt regien til noen andre.

Robert Duvall tilhører det eksklusive sjiktet av amerikanske filmskuespillere som alltid gjør en god jobb. Uansett hvordan resten av filmen er, Duvall gjør alltid en god figur. Også her.

«Apostelen» handler på det ytre plan om en vekkelsespredikant i Texas som blir fratatt sin menighet, kirke og kone av en ung konkurrent. I tradisjonen «øye for øye» ordner han opp, må flykte og begynner på nytt i Louisiana. På det indre plan hanlder det om å stå til ansvar for sine gjerninger, om anger, mot og troen på at Jesus kanø- og vil, løse alle problemer. Alt det er vel og bra og dette kunne blitt et virkelig gripende drama hvis regien og manuskripet hadde vært strammere. I likhet med andre skuespillere som setter seg i registolen, vet Duvall hvordan få mest mulig ut av aktørene sine. Men som kollegaene Redford, Gibson, Branagh og Streisand evner heller ikke han å begrense seg. Det blir for mange ord, for mange hallelujarop, rett og slett: for mye av det gode.