<strong>KATALOGISERER:</strong> Språkforskeren og romanforfatteren Helene Uri er ute med ny roman der kvinneperspektivet er fraværende. Foto: Jørn H. Moen
KATALOGISERER: Språkforskeren og romanforfatteren Helene Uri er ute med ny roman der kvinneperspektivet er fraværende. Foto: Jørn H. Moen Vis mer

For mye hjertesmerte

Helene Uris nye roman skildrer en kvinne utelukkende sett med menns blikk.

Publisert

«Mamma skulle få et nytt hjerte. Og han het Kristian», røpes det i første setning i Helene Uris nye roman «Katalog over mine menn». Det dreier seg om en hjertetransplantasjon, der donorens identitet avsløres, stikk i strid med alle hellige regler om anonymitet. Forfatteren går høyt ut. Og romanens tittel er ikke mindre pirrende.

Språkforsker Helene Uris faglitterære utgivelse fra 2018, «Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk», var spekket med skarpe analyser om hvordan vårt forhold til kjønn påvirker de ord og vendinger vi bruker: Menn tenker, kvinner føler osv. Derfor er det interessant at hovedpersonen i årets roman, Margrete Ecker, aldri kommer til orde selv. Historien hennes fortelles utelukkende gjennom synsvinklene til menn. Sønnen Sverre, ekselskeren Gunnar, snekkeren Kai, hjertespesialisten dr. P.

Inn fra sidelinja kommer også trafikkofferet og hjertedonoren Kristian og Kristians sørgende far.

Briljerer

Lingvisten Uri briljerer ved å gi de ulike jeg-personene tilpassede sosiolekter og språkvendinger. En nynorsktalende far, en persiskfødt lege, en 25-årig lillehamring og en urban snekker gis alle særpreg gjennom språket. Men hovedpersonen, den 52 år gamle Margrete, med svakt hjerte og sterk vilje, forblir altfor mye av en klisjé. Fine pupper og direkte blikk, ja vel, men de mannlige observasjonene gir ingen tilstrekkelig innsikt i hva som driver Margretes valg.

Den tilsynelatende vellykkede og velstående eieren av Galleri Ecker fra Oslo vest har arvet en hjertefeil fra en far som døde da hun var tenåring. I smertelig visshet om sin genetiske dødsdom har hun levd hurtig og heftig. Den ene elskeren har flyttet inn før den forrige har rukket å flytte ut.

Størst hjertesmerte preger den tidligere elskeren Gunnar. Forholdet til Margrete er over for flere år siden, han har fått en ny samboer, men han surrer rundt i romanen som den mest overflødige og uinteressante bifiguren. Snekkeren Kai, som har et årelangt bokhylleprosjekt hos Margrete, fungerer delvis som terapeut for sin hjertesvake oppdragsgiver, og er den som lokker ut hemmelighetene. Sønnen Sverre blir motoren idet han avslører donorens identitet.

Kvalene

De beste partiene i boka er beskrivelsen av sjokket, fortvilelsen, raseriet og de konfliktfylte følelsene til trafikkofferet Kristians foreldre, skildret gjennom hans far. Ømheten og det ville håpet hos dem som sitter ved senga til sønnen som holdes kunstig i live, er rått og troverdig skildret. Likeså marerittene omkring organdonasjonen; det å kanskje møte en sønn igjen uten hjerte, nyrer og hornhinner. Og kvalene rundt det å ta et riktig valg. Hva ville Kristian ha ønsket? Hva kan vi leve med i ettertid?

Men Margretes «katalog» gis ingen begrunnelse ut over en frisk romantittel. Uris roman faller delvis fra hverandre, selv om enkelte partier er svært gode.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer