For mye kaféprat

Et godt råd til en fin forfatter: Kutt ut kafésnakket - og bruk talentet.

I 1993 debuterte den 25 år gamle forfatteren Tor Eystein Øverås med romanen «Tittelløs». Det var, etter min mening, årets fineste debut, og Øverås viste klart at han mente alvor, at romanutgivelsen ikke var et heldig engangstilfelle.

Denne høsten foreligger roman nummer to, «Fortelleren» - som i stor grad handler om samme som roman nummer én, nemlig hvordan skrive en roman. Skjønt formmessig er de to bøkene svært forskjellige. «Fortelleren» er bygd opp som en dialog, en dramatisk tekst. Det er figurene Øde og Abel som taler, og mot slutten en skikkelse som heter Stein. Enkelte «sceneanvisninger» blir gitt, og noen sparsommelige naturskildringer - for eksempel av sollyset som strømmer gjennom løv. Men stort sett er det Øde som snakker. Om litteratur. Om forfattere. Om sin tid. Om mennesket. Om Gud. Om ondskap. Om hva Øde i bunn og grunn kunne tenkt seg å skrive om i sin nye roman.

Lest mye

Det er tydelig at Øverås har lest Beckett, han har også lest Platons sokratiske dialoger. Han har i det hele tatt lest svært mye, noe romanen bærer preg av. Men resonnementene rundt den klassiske og moderne litteraturen holder ikke mål. Mye av det som sies er velkjent, og ikke spesielt dyptgående. Dette gjelder for eksempel Ødes analyse av Fløgstads og Solstads forfatterskap, og hans kritikk av den avantgardistiske norske samtidslitteraturen. Øde er også opptatt av film, og gjør seg noen betraktninger om filmens fortellertekniske frihet kan overføres til romanen. (Uten å spørre om filmen er så fri som han skal ha det til.) Han gjennomgår et fåtall store filmskapere og et par filmer, blant andre «Seven», uten at dette illustrerer noen særlig innsikt i filmmediet.

Duell

Det artigste i romanen kommer helt mot slutten, der Øde plutselig utfordrer en av sine kamerater - en rival i kjærligheten - til duell. En ordentlig skyteduell i grålysningen. Dette er det jo stil over! Men altfor ofte fikk jeg, som leser, en følelse av å bivåne en svært ung mann diskutere litteratur på kafé. Så ta dette for hva det er verdt: Mindre kaféprat, og flere dueller. Det er nå min mening!