Empati: Kan det bli for mye av den gode medfølelsen? Foto: NTB scanpix
Empati: Kan det bli for mye av den gode medfølelsen? Foto: NTB scanpixVis mer

Empati:

For mye medfølelse er ikke bra

Jo mer du tror du klarer deg selv, jo mindre empati er du villig til å dele ut.

Meninger

Evnen til å føle med andre er både viktig og vanskelig. Som flokkdyr må vi finne frem til løsninger som gavner flere enn noen få dominerende individer, samtidig som vi sørge for å dekke egne behov.

Spaltist

Aris Theophilakis

er gründer og bedriftsleder født og oppvokst i Oslo. Han har designutdannelse, en MBA samt etterutdannelse fra Stanford og MIT. Aris skriver om marketing, innovasjon og ledelse.

Siste publiserte innlegg

Studier viser at veldig rike (og veldig mektige) mennesker er mer avstumpet empatisk, fordi de, litt forenklet sagt, føler at de «ikke trenger» andre mennesker på samme måte. Mennesker utenfor deres økosystem er stort sett irrelevante, mens de som befinner seg i dette økosystemet gjerne er nyttige idioter.

Forskere ved Imperial College i London gjorde en studie der de ga en gruppe markedsførere, både nyutdannede og erfarne, oppgaven med å utvise empati med folk som ikke var som dem selv.

Det burde være en grei oppgave for folk som profesjonelt er opptatt av å forstå andre menneskers behov. Men jo dypere disse gruppene gikk inn i oppgaven, jo mer endte de opp med å tenke på seg selv. Jo mer empatiske de ble bedt om å være, jo mer egoistiske ble de.

Vi sliter med å løsrive oss fra våre egne behov, for ofte blir disse behovene en ramme for hvordan alle andre behov kan forstås. Men det betyr ikke at vi ikke er empatiske eller ikke forstår andre mennesker, bare at det er krevende og ikke alltid intuitivt. Ford i USA lagde det de kalte «empatimagen», en slags digital blære som simulerte et svangerskap med alt det innebar av fysiske belastninger.

Ford laget også en aldringsdress, som gjorde at man beveget seg langsommere, så dårligere og hadde mer vondt – alt sammen for å sette de ansatte mer inn i kundenes utfordringer når de skulle velge og bruke bil. Ford og deres medarbeidere mener selv at de fikk ny innsikt gjennom å leve seg inn i andres hverdag, og det er ingen grunn til å tvile på det.

Har du for eksempel forsøkt å gjøre dine daglige gjøremål med bind for øynene? Denne opplevelsen gjør det mulig for deg å forstå og føle med de som er blinde og svaksynte og tenke at «sannelig må de være flinke for å få til dette».

Men opplevelsen av å rote rundt i blinde kan faktisk også gjøre at du tenker at blinde er mindre kapable mennesker fordi DU ikke fikser å gjøre ting i blinde, og at når enkle ting blir vanskelig så er kompliserte gjøremål helt umulig å fikse.

Men blinde, som har trening, takler jo mye av dette helt fint. Så empatien kan lande på to forskjellige steder.

Det finnes studier som viser at lukket empati, det vil si at du utviser mye empati med noen i en gitt gruppe som for eksempel kolleger i et miljø, gjør at du kan ende opp med mye mindre medfølelse for liknende kolleger i et annet miljø.

Teorien er at vi har en bankkonto med empati, og når den er tom så er det ikke mer å ta av.

Man kunne jo tro at noen personer var mer empatiske enn andre, og at disse hadde medfølelse for de fleste. Men så enkelt er det visst ikke. Å utvise empati er lett når vi naturlig kan identifisere oss med den andre personen. Jo mer vi har felles, jo enklere blir det.

Men mangler noe av dette blir empati en tyngre jobb som må prosesseres gjennom tanker og følelser. Og da er det begrenset hva vi klarer å produsere av medfølelse før vi blir slitne eller går tomme. Er det rart?

Nei. I den ene enden av skalaen finner vi de avstumpede som tilsynelatende ikke bryr seg om andre mennesker før de ligger på dødsleiet og angrer alt, mens vi i den andre enden finner de som er selvutslettende opptatt av å behage andre mennesker til de selv forgår av utmattelse.

Empati er en balansegang mellom egne og andres behov, og jo mer du tror du klarer deg selv jo mindre empati er du villig til å dele ut, jo gjerrigere blir du på medfølelsen, selv om du egentlig har kontoen full.

Faren min, som opplevde både okkupasjon og borgerkrig, sa at solidaritet var noe som oppstod i nød, men som fordampet så fort egeninteressen fikk litt rom. Menneskeheten avhenger av at vi klarer balansengangen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.