For mye snø, for få fnugg

Fra tid til annen bikker Levi Henriksen over over i trangen til å forklare for mye. Men på sitt beste er dette gnistrende godt.

BOK: Med de strålende novellesamlingene «Feber» (2002) og «Ned Ned Ned» (2003) har Levi Henriksen allerede før denne romanen skrevet seg inn i samtidslitteraturen. Hans nye bok har for øvrig en nydelig tittel og bokhøstens hittil lekreste omslag, utført av Bjørn Kulseth.

Griseslakt

Romanen begynner sterkt. Dan Kaspersen slippes ut av fengsel etter soning av en narkosmuglerdom - akkurat tidsnok til å nå fram til brorens begravelse i en nedsnødd innlandsbygd. Dermed er en eventyrskikkelse av en onkel hans eneste gjenlevende slektning, foreldrene er for lengst døde.

Dan forlater begravelsen midt i en salme, drar hjem til familiens småbruk, slakter to griser før han har fått av seg dress og frakk og brenner skrottene ute på tunet.

Snøen faller; Dan er hvileløst fanget i en gammel Volvo Amazon, som han sklir omkring i løssnøen med. Og snart står lensmannen på døra. Hva nå?

Etter at han har fanget leseren med dette opplegget, er det som om Levi Henriksen girer ned til første mens han sliter for å konstruere en intrige. Historien utvikler seg til en kriminalroman, en kjærlighetsfortelling, ei bok om en personlig krise - og om å snø sakte inne i sin egen vanskjøttede tilværelse, uten evne til å grave seg ut i tide.

Bikker over

På sitt beste skriver Levi Henriksen en gnistrende klar og velformulert prosa. Men fra tid til annen bikker han over i trangen til å forklare for mye, som om han ikke stoler på at innsiktene går fram av underteksten.

Også enkelte av dialogene er lett preget av konstruksjon. De presses for hardt, som om forfatteren ønsker å si mer enn det er behov for.

Noveller?

Intrigen i denne boka blir på mange måter mer banal enn mange av de enkelttrådene som spinnes ut av fortellingen. Her er egentlig mange fortellinger, knyttet til Dan selv, til broren, til onkelen (historien om julefeiringen i Sverige er fantastisk), til faren - en karismatisk lekmannspredikant - til lensmannen og hans folk, til de to kvinneskikkelsene, til rikmannssønnen som har lurt ham opp i stry. Det er når dette skal knyttes sammen opplegget blir for anstrengt.

Kanskje ligger det en novellesamling gjemt i dette snøfjellet av en roman. Den måtte i så fall graves ut.

Når boka blir forvandlet til en kriminalroman som skal «gå opp», forsvinner de skarpe konturene i enkeltskjebnene som rommes i denne lovende romandebuten.