FRANSK KRIM: Britiske Martin Walker skriver krim fra den franske landsbygda. Velskrevet, men i overkant mye idyll, mener anmelderen. Foto: Quercus Books
FRANSK KRIM: Britiske Martin Walker skriver krim fra den franske landsbygda. Velskrevet, men i overkant mye idyll, mener anmelderen. Foto: Quercus BooksVis mer

For mye vin midt på dagen

Bedagelig landsbykrim for den frankofile.

BOK: Hvis denne kriminalromanen skulle vært oversatt til norske forhold måtte karakterene spist fårikål til frokost, lunsj og middag hver eneste dag og sovet med skiene på.

«Farlig årgang» er britiske Martin Walkers andre krim i serien om Bruno Courrèges, politimester i den lille franske landsbyen Périgord.

Den er slett ikke dårlig skrevet, men den inneholder så overveldende mange detaljer om det herlige livet på den franske landsbygda, at man tar seg i å tenke at hvis en franskmann hadde skrevet den ville den blitt atskillig mer moderat.  

Nasjonalhelligdommen trues Her løper hønene fritt, ingen har dårlig tid, samtlige karakterer er på fornavn med hverandre og det drikkes vin i enhver tenkelig anledning.

For mye vin midt på dagen

Politimester Bruno elsker dette livet, selv om det sjelden skjer noe oppsiktsvekkende, rent politifaglig. Men så gjør det også det.

Et amerikansk selskap dukker opp med planer om å kjøpe store landområder i dalen for å starte vinproduksjon, og St. Denis havner i det klassiske kommunedilemmaet: De vil nødig overlate råderetten over sine naturressurser til andre, men de trenger skattepengene.

En avling blir brent ned, en mann blir funnet død, og politimester Bruno får en gryende mistanke om at noen er beredt til å gjøre hva som helst for å stoppe amerikanerne.  

Det humper og går Martin Walker har åpenbart store kunnskaper om fransk kultur, og for de mange som aldri kan få nok av det franske landsbylivet, vil denne boka helt sikkert utgjøre et trivelig bekjentskap.

Som kriminalroman lider den imidlertid under at alt dette dagliglivet tar fokus vekk fra selve intrigen. Det humper og går i bedagelig tempo, og det hele blir verken særlig skummelt eller spennende.

Man tar seg i å håpe at idyllen har en bakside, men det har den ikke. Bak vinen er det bare enda mer vin.