For mye whisky?

EU-GRUNNLOVEN: Fikk Nei til EU-leder Heming Olaussen en irsk whisky for mye etter folkeavstemningen i Irland? Vi har hørt og lest mye rart fra Olaussen, men i Dagbladet 17. juni overgår han seg selv. Olaussen har ingen brems når det gjelder EU-forakt. Og han glemmer å fortelle hva som er nei-sidens alternativ.

Lisboatraktaten betyr mer velferd og sosiale rettigheter, ikke mindre. Når Olaussen hevder at den betyr mer markedsøkonomi, glemmer han å fortelle at det i den nye i traktaten nå står «sosial markedsøkonomi». Det er da markedsøkonomi også i Norge. Sosial markedsøkonomi betyr at sosiale hensyn skal tas, en tilnærming til den nordiske veldferdsmodellen.

Lisboatraktaten betyr mer miljø, ikke mindre. Det nye er at bærekraftig utvikling og klimautfordringene skal gjennomsyre all politikk. Lisboatraktaten betyr mer makt til de folkevalgte, både i de nasjonale parlamentene og i Europaparlamentet. Våre folkevalgte er demokratiets fremste representanter. Derfor er det jo fantastisk bra at en folkevalgt forsamling på et europeisk-regionalt nivå får tilført mer makt. Lisboatraktaten styrker demokratiet og gir mer åpenhet i Europa! Lisboatraktaten slår fast at EU-samarbeidet bygger på verdier som frihet, menneskerettigheter, solidaritet, fred, velferd, likestilling mellom kvinner og menn. Viktige verdier også for Norge.

Olaussen velger å harselere over det faktum at et stort flertall av EUs medlemsland godkjenner Lisboatraktaten. Ja, det er en utfordring med Irlands nei, men det er også en utfordring for de 20 landene som så langt har godkjent traktaten. I Olaussens øyne er demokrati ensbetydende med folkeavstemming. I sin iver etter å innkassere nei-seier glemmer han at det enkelte lands parlament består av folkevalgte, demokratiets fremste representanter. Hvis Olaussen mener at folkevalgte er blant eliten, betyr det for eksempel at folkevalgte på Stortinget er en elite! For å sitere hans danske partifelle, Margrete Auken fra Socialistisk Folkeparti og med plass i Europaparlamentet: «Vi må i hvert fald ikke forfalde til at sige at kun hvor der er folkeavstemning, er der demokrati. Det representative demokrati er altså også demokrati.»

Olaussen synes altså å mene at enstemmighet er mer demokratisk enn flertallsbeslutninger! Hva ville man få til av vedtak i Stortinget hvis kravet var enstemmighet? Ikke en gang klimaforliket ville vært vedtatt da!

Olaussens argumentasjon tilhører en annen virkelighet! Når han i Dagbladet også klarer å vri den europeiske debatten om velferd, ofte omtalt som den nordiske velferdsmodellen «Flexicurity», med negative mishagsytringer, oser det en EU-forakt man skal lete lenge etter. For å bruke hans eget uttrykk: Enøyd! Det er forakt for Poul Nyrup Rasmussen, Margrete Auken og andre nordiske folkevalgte i Europaparlamentet som har klart å sette debatten om velferd og EU på den europeiske dagsorden, som har vist fram den nordiske modellen som noe å strekke seg etter for hele EU.