Foto: John Gress/Getty Images/AFP/Scanpix
Foto: John Gress/Getty Images/AFP/ScanpixVis mer

For én eneste dollar

Er styrtrike filantroper pressens eneste håp?

|||Prisen på trykte medier faller stadig. Tidligere i år betalte en russisk milliardær ett pund for den tradisjonsrike britiske avisa The Independent, ikke lenge etter at han hadde gitt samme sum for aksjemajoriteten i The Evening Standard.

Mandag var det amerikanske Newsweeks tur til å bli solgt, til noe tilnærmet halv pris: Én dollar kostet bladet. Da får den nye eieren en gjeld på rundt 70 millioner dollar på kjøpet.

Newsweek har holdt det gående siden 1933, og hadde sin storhetstid på seksti- og syttitallet da bladet var obligatorisk lesning for liberale amerikanere, blant annet takket være kritiske reportasjer fra Vietnam-krigen.

Newsweek har holdt seg på topp-tre-lista over amerikanske nyhetsmagasiner siden, men statusen har gradvis falt, i takt med de økonomiske kurvene. Etter flere tunge år la bladet om profilen i 2008 — vekk fra den dyre, heldekkende reportasjejournalistikken, mer i retning av kommentarstoff.

Omleggingen vi kanskje kan døpe «fra Newsweek til Viewsweek» ble ikke så suksessfull som håpet. Så da nyheten om at mediemagnaten Donald E. Graham hadde lagt Newsweek ut for salg kom 5. mai i år, så mange det som et siste skritt før stupet. Kommentatorene i ulike nettpublikasjoner var, som seg hør og bør, de aller dystreste.

Hør på Jack Shafer i Slate, for eksempel: «Hvis den uendelig tålmodige og skrekkelig rike Graham ikke kan se en lønnsom framtid for det pengetapende magasinet, finnes ikke den framtiden», skrev Shafer. Og det var ikke bare Newsweek han dømte — hele sjangeren «ukentlig nyhetsmagasin» er et lik i ferd med å råtne, skrev den dystre nett-kommentatoren, uten å ta på seg skylda på vegne av nettet.

For nyhetsmagasinene har falt lenge i USA, og det kan like gjerne være CNN en etterforsker vil måtte peke på som morderen når det siste nyhetsmagasinet ligger livløst på bakken.

Det er ikke sikkert historien ender riktig så blodig. Ryktene om ukemagasinenes død er betydelig overdrevne, i alle fall hvis man reiser over Atlanterhavet. I London øker The Economist opplaget, for det er blitt en nødvendig avslutning på uka for stadig flere lesere over hele verden.

Med grundige analyser av politikk, kultur, økonomi og vitenskap er ikke Economist noen ren kommentar-publikasjon, snarere et bevis på at sjangeren man kan kalle analyse er noe som fungerer på papir. Det fungerer så bra at avisa ifølge velfunderte rykter til og med har en abonnent i Nord-Korea, den eneste i landet som får lov, må man anta.

Mens Kim Jong-Il etter alt å dømme iblant blar gjennom Economist, så det lenge ut til at Newsweek kunne få ei framtid støttet av Kina. Men kinesiske Southern Media Groups bud ble avvist, og den 91 år gamle hi-fi-milliardæren og filantropen Sidney Harman er ukemagasinets nye eier. Alderen ble et hovedpoeng i et hav av syrlige analyser.

Men det kan bli Harman som ler sist og best: Newsweeks nye eier holdt nylig en forelesning ved et universitet i California med tittelen «Life begins at 90». Kanskje han vet noe vi andre ikke vet.