«Gulltransporten» på Viaplay

For noe fjas

«Gulltransporten» er ikke tjent med å bli tatt på alvor.

KOMPISKOMEDIE: Axel Bøyum (t.v.) og Sven Nordin blir gode busser i «Gulltransporten»
KOMPISKOMEDIE: Axel Bøyum (t.v.) og Sven Nordin blir gode busser i «Gulltransporten» Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Gulltransporten

Spenning/drama

Tidspunkt: Premiere 15. desember
Kanal: Viaplay
Orginaltittel: Regi: Hallvard Bræin

«Andre verdenskrigs-popcorn»
Se alle anmeldelser

Det må være lov å lage popcornfilm om andre verdenskrig.

Fremdeles kinoaktuelle «Krigsseileren» og den kommende storsatsingen «Kampen om Narvik» har begge vært omtalt som antikrigsfilmer – de skildrer okkupasjonens konsekvenser for sivile framfor å lage heltehistorier som «Max Manus».

Harald Zwarts «Den 12. mann» var ikke redd for å underholde publikum, men presenterte seg samtidig som en viktig film, om hvordan særnorsk samhold og individualisme kjempet mot overmakten.

Maskingeværshow

Allerede før handlingen i «Gulltransporten» begynner, opplyser gammeldagse skrivemaskinfonter om at dette skal dreie seg om hvordan den norske gullbeholdningen ble reddet fra invaderende tyskere. Deretter kommer fortellingen om den tørre kontoristen Fredrik Haslund (Jon Øigarden) som finner sin indre helt når han får ansvaret for å frakte tonnevis med barrer fra Oslo til Åndalsnes.

«Gulltransporten» tar utgangspunkt i ekte hendelser og mennesker, men er ikke redd for å lage show. Her er skuddvekslinger, eksplosjoner, kampfly, maskingevær, dresin-humor og tog-action.

Inspirert overspilt

En del av plottet er kompiskomedie: En nidkjær og skuddredd regjeringsutsending (Axel Bøyum) befinner seg plutselig i kompaniskap med en slags Harrison Ford-type (Sven Nordin), en karslig ølkjører med friskt språk og sixpencen på snei.

Mens Morten Svartveit er i et annet modus enn i okkupasjons-satiren «Gutta på skauen», han lager boyband-idol av Til ungdommen-dikteren Nordahl Grieg! Grieg er filmens inspirerende muntrasjonsråd, han er i konstant poesimodus, det meste som kommer ut av munnen hans er fullt av vidd, fynd og klokskap.

De invaderende tyskerne er onde, ordrebrølende nazister med mord i blikket.

Historiske personer i bank- og finansvesen er inspirert overspilt av Nationaltheatret-gjengangere.

Alvor?

Regissør Hallvard Bræin er mest kjent for «Børning»-filmene, og fans av serien har mye å nikke gjenkjennende til: En fet, litt opphøyd visuell stil, forbrødring med Sven Nordin og en handling der et lystig og typete ensemble kjører gjennom storslått nasjonalromantikknatur.

Ja, «Gulltransporten» har mer til felles med «Ørneredet», «Inglourious Basterds» og «’Allo ‘Allo» enn «Krigsseileren» og skal ha for dristigheten i å lage en krigsfilm med godt humør. Av og til går riktignok overspillet over alle militærstøvelskaft, det får tas som et tegn på at skuespillerne koser seg.

Men når filmskaperne kombinerer alt fjaset med sivile på flukt, byer som bombes og tyske tropper marsjerende inn i nabolag er det vrient å plassere følelsene. Ønsker «Gulltransporten» å bli tatt på alvor likevel? Selv om hendelsene har rot i virkeligheten og fire historiske konsulenter er kreditert på rulleteksten, er filmen best tjent med å bli lest som uforpliktende underholdning. Der lykkes den ganske greit – handlingen bremses riktignok av repeterende kjekling om forflytningsrutiner. Men det gode humøret, det kan ingen ta fra «Gulltransporten».

Andre verdenskrigs-popkorn med action og godt humør framfor menneskelighet og realisme.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer