STOR BYRDE: Mohammed (Tawfeek Barhom) blir et palestinsk håp i «Idol».
STOR BYRDE: Mohammed (Tawfeek Barhom) blir et palestinsk håp i «Idol».Vis mer

For noen er det spesielt om å gjøre å komme seg foran dommerne i «Idol»

Feelgood fra Gaza.

FILM: Så, her er tre ord som ikke er så ofte å finne i samme setning: Feelgood fra Gaza.

Megen møye Men «Idol» er en historie som lykkes med å varme nettopp hjerterøttene. Det er snakk om en lett dramatisert versjon av livet til palestinske Mohammed Assaf. Assaf tok seg med megen møye fra Gaza til Egypt i 2013, med det mål å delta i arabiske «Idol», og endte opp med å vinne hele konkurransen.

Synlig billig Mohammed vokser opp sammen med søsteren, guttejenta Nour, som er den som maser om at gjengen deres må starte band. Mohammed er den mest talentfulle, men når filmen skifter fra barndommen til når han er rundt tyve, kjører han taxi i Gaza og er lei av alt. Filmen er, fortjenstfullt, ganske subtil rundt konflikten barna vokser opp med:

Når Mohammed er blitt voksen, har byen rundt ham blitt en ruinby - uten at dette kommenteres i stor grad.

Også på andre måter får regissør Hany Abu-Assad frem nyansene i en ellers endefrem historie: Når Nour ser ut fra scenen hun deler med broren og vennene, legger hun merke til at mennene danser ekstatisk, mens de innpakkede kvinnene sitter og ser på. Hun sier ikke hva hun tenker om det hun ser, men det trengs heller ikke.

Stor sjarme «Idol» er nok laget på et sparsommelig budsjett, for når Mohammed kommer seg til selve konkurransen, er det bemerkelsesverdig hvor lite som vises. I et flimmer av datoer blir seerne informert om hvor bra det går med ham. Det er en uelegant løsning som gjør at historien lugger.

Ellers heves «Idol» av et godt og sjarmerende ensemble; en absolutt forutsetning for at historier om outsidernes bratte vei mot toppen skal fungere.

Tawfeek Barhom har et åpent, vergeløst ansikt som gjør at man alltid holder med ham, også når han er tenåringsaktig tverr og utålmodig.

De smale skuldrene synes nesten å knekke over den plutselige byrden å ha blitt bærer av håp for et helt folk. Men både de, og «Idol», finner styrke til å gjøre det de skal.