Liker ikke abort: Kjell Ingolf Ropstad og KrF. Foto: Trond Teigen / NTB scanpix
Liker ikke abort: Kjell Ingolf Ropstad og KrF. Foto: Trond Teigen / NTB scanpixVis mer

Selvbestemt abort:

For noen vil abortloven
alltid være brutal

De følelsene som berøres i diskusjoner om abort er ekte, dype og grunnleggende.

Meninger

Det burde være unødvendig, men jeg gjør det likevel, å poengtere at abort er et spørsmål om følelser. Det er kanskje mer problematisk å hevde at det først og fremst dreier seg om følelser.

Spaltist

Rolf Marvin Bøe Lindgren

er psykolog, og har også studert informatikk og kunstig intelligens. Han har brukt sin spesialkunnskap hyppig i mediene, senest i podcasten om personlighetstesten Big five.

Siste publiserte innlegg

Jeg antar at problemet med å hevde at det først og fremst dreier seg om følelser, er at det er det samme som å ikke ta det på alvor. Det er nettopp det som er problemet: De følelsene som berøres i diskusjoner om abort er ekte, dype og grunnleggende. De handler om hva det er som gjør oss til mennesker.

Jeg tror ikke de gamle romerne var dårligere mennesker enn oss, selv om det er påstått at de skal ha sagt at selv den fattigste fostrer opp en sønn, selv den rikeste setter ut en datter. Men de levde nok under forhold hvor det å veie opp andres liv mot sin egen overlevelse var noe man måtte gjøre.

Det er ikke slik i dag. Abort dreier seg først og fremst om å trygge framtida til de barna man planlegger. Får man barn når man er søtten, er sjansene store for at man ikke vil ha råd til å få tre barn når man er fem og tjue – fordi utdannelse blir et problem. Det ligger noe dypt iboende i oss - både ønsket om å få barn, og ønsket om å gi dem best mulig forhold.

Men ettersom hvordan synet på livet og døden endrer seg, endrer hva vi føler rundt det å avbryte svangerskap seg. Det endres av flere ting – et av dem er at det å redde liv er blitt enklere. Det er ikke lenger vanlig at barn ikke lever opp til de blir voksne. Døden blir ikke lenger en vane.

Så hvorfor blir vi ikke enige? Jo, fordi det er forskjell på folk. Enkelte mennesker har lettere enn andre for å la seg unngå å bli påvirket av følelser. Derfor er det ekte – noen mennesker blir lettere følelsesmessig påvirket av svangerskapsavbrudd enn andre.

Ingen, i hvert fall ikke jeg, skal si at den som inderlig opplever abort som drap, har mer eller mindre rett til følelsene sine enn den som ikke gjør det. Både personlighet og erfaringer ligger til grunn for hva man føler rundt det. Men de som føler det som drap, er i mindretall.

Moderne teknologi gjør det ikke lettere. Vi har alle sett bilder av fostre i magen. Vi har alle sett hvordan moderne medisin og teknologi gjør at stadig høyere andel av svangerskap ender med fødsel. Det flytter grenser ikke bare for hva som kan gjøres – men det flytter også grensene for hva som kan føles.

Når vi bruker kliniske ord - selvbestemt abort, fri abort, «pro life», og når vi snakker om på hvilket tidspunkt nervesystemet er tilstrekkelig utviklet i fosteret til at det kan føle - så er det fordi vi forsøker å bringe noe objektivt og kalkulerende inn i noe som handler om hvordan vi skal se på oss selv som mennesker. Tall er lettere enn følelser i sammenhenger som dette.

Spørmålet «Hvilken abortlov skal vi ha?» er tett knyttet opp mot spørsmålet «Hva slags samfunn vil vi godta?» Her er det ikke noe fasitsvar, selv om det er ønskelig å tro det. De fleste av oss ønsker et samfunn hvor de tingene vi opplever, ikke gjør oss brutale. Ingen vil ha et samfunn hvor det er greit å sette nyfødte jenter ut i skogen – det er for brutalt for alle.

De fleste av oss ønsker heller ikke et samfunn hvor abort foretas av kloke koner, selv om det ikke er lenge siden det ble sett på som et kompromiss man kunne leve med. Men samfunnet var mer brutalt dengang – barnedødeligheten var høyere, og det var ikke lenge siden krigen. Vi var følelsesmessig annerledes – vi godtok ting vi ikke godtar lenger.

Abortloven vil alltid dreie seg om å veie opp følelser for fosteret, for følelser for mor. Hva det går an å føle for begge, endrer seg stadig. Folk opplever følelser forskjellig. Hva gode mennesker klarer å takle å leve med, vil fortsette å variere.

Derfor vil abortloven alltid være for brutal for noen.