ADVARER:  Torsdag gikk PST-sjef Bendicte Bjørneland (bildet) og justisminister Anders Anundsen ut og fortalte at det har kommet en konkret terrortrussel fra syriafarermiljøet.  Foto: Thomas Rasmus Skaug
ADVARER: Torsdag gikk PST-sjef Bendicte Bjørneland (bildet) og justisminister Anders Anundsen ut og fortalte at det har kommet en konkret terrortrussel fra syriafarermiljøet. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Før og etter angrepet

Vi trenger beredskap for å forsøke å hindre et terrorangrep mot Norge. Og vi trenger beredskap for å håndtere det som samfunn hvis det verste likevel skulle skje.

Meninger

De muslimske ekstremistene som planlegger et terrorangrep, ønsker åpenbart å skape frykt. Trolig ønsker de også å så spenninger, splid og konflikt i det norske samfunnet. De vil simpelthen kunne regne det som en seier hvis uskyldige muslimer utsettes for hat eller sinne som en konsekvens av deres onde handlinger.

Hvis noen skulle begå den grove urett å ta sinnet ut på uskyldige muslimer, løper de dermed ekstremistenes ærend.
 
Vi er et åpent, sårbart samfunn. Det kan være lett å skade oss. Det er også skremmende lett for ekstremister å påtvinge oss sin dagsorden. Vi kan ikke alltid hindre ekstremister i å gjennomføre terrorhandlinger. Derimot kan ingen skade samfunnsveven uten at vi hjelper dem med det.

Ekstremistenes eneste vei til virkelig å lykkes er gjennom oss.

Følg debatten videre på Twitter og Facebook
 
Det er viktig å vite at flere av ekstremistene som har reist til Syria ikke bare har lagt Norge for hat, men også andre norske muslimer. Dette er ekstremister som ofte oppfatter det generelle muslimske miljøet i Norge som for moderat, som frafallent og uislamsk.

Ofte har de utsatt andre og mer moderate muslimer for både sjikane og trusler. Typisk har de også brutt med de mer moderate verdiene deres egne familier står for, og mange har reist til Syria mot foreldrenes vilje.
 
Et sterkt eksempel på dette var da en far nylig tipset Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om at hans to sønner skulle reise til Syria. Han gjorde dette etter at han allerede hadde mistet én sønn i Syria. Faren hadde forsøkt å holde sønnene unna det radikale miljøet som han mente hadde hjernevasket dem, men dessverre ikke lykkes.
 
De fleste muslimer i Norge er i varierende grad moderate. De færreste muslimer ønsker eksempelvis innføring av sharia i Norge — det er snakk om ca. 14 prosent (Liberalt laboratorium, 2007). Av disse vil det igjen være et svært lite mindretall som støtter bruk av vold. Disse ekstremistene er med andre ord en minoritet innen en minoritet innen en minoritet, og de finner svært liten støtte for sine synspunkter og sine handlinger blant muslimer flest.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Profetens Ummah, som siden 2012 har samlet mange av de mest ekstreme, herunder flere av syriafarerne, har bestått av en kjerne på anslagsvis 40-50 personer. Omlandet av personer som i større eller mindre grad støtter opp under dem, består av omkring 200 personer.

Dette er mer enn nok til å være bekymret for voldsbruk og i verste fall terror, men de er omtrent like representative for muslimer flest som stalinistiske utgrupper er for etniske nordmenn flest.
 
Den viktigste sosiale beredskapen vi trenger, er dermed å forstå noe helt grunnleggende om mangfoldet blant muslimer. Dette er noe alle vet helt instinktivt om den folkegruppen man selv tilhører, men som gjerne forsvinner når man betrakter andre mennesker fra utsiden.

Etniske nordmenn flest er eksempelvis fullt i stand til å skille en statskirkeprotestant fra Jehovas vitner, og en ateist fra dem begge. At Anders Behring Breivik betrakter seg som kristen, antas selvsagt ikke å si noe vesentlig om kristne generelt.

Vi vet også godt at det finnes etniske nordmenn som stemmer SV og Frp, og at de ikke trenger å være enige om noe som helst. Dette er banalt, men samtidig helt essensielt: Dette er akkurat like riktig om norske muslimer.
 
Det ble for noen år siden gjennomført en undersøkelse som viste at etniske nordmenn har veldig skjeve oppfatninger om hva norske muslimer faktisk mener og gjør (Liberalt laboratorium, 2007).

Tendensen er klar: Man tror at muslimer er langt mer religiøse og langt mer konservative enn de faktisk er, og man tror at muslimer har langt mer negative holdninger til det norske samfunnet enn de faktisk har. Andelen muslimer som eksempelvis mener at det norske samfunnet er umoralsk, er ca. 15 prosent. Derimot tror etniske nordmenn at over 60 prosent av alle muslimer mener dette.
 
I timene etter bombingen av regjeringskvartalet 22. juli 2011 valgte noen norske borgere å ta ut sitt sinne både verbalt og fysisk på mulige muslimer. En mann med bakgrunn fra Kenya opplevde så mye hets på Facebook at han slettet 30 «venner» i løpet av én dag. Straks det ble kjent at gjerningsmannen var en etnisk norsk høyreekstremist, stanset represaliene.

Årsaken er enkel: Da man mistenkte at det var en muslimsk gjerningsmann, bedrev man gruppetenkning. Gruppetenkningen opphørte imidlertid straks det ble klart at gjerningsmannen var etnisk norsk. Da visste vi instinktivt hvor meningsløs slik gruppetenkning er. Den er faktisk like meningsløs alltid.
 
Norge er nå stilt overfor en grusom situasjon. Vi er varslet at et terrorangrep kan ramme oss. Vi vet ikke hvem eller hva vi skal miste, vi vet ikke hvilken sorg som skal ramme oss. Men vi vet at vi som samfunn har styrke og klokskap til å håndtere det, til å komme oss igjennom det, og til ikke å gi etter for gjerningsmennenes agenda.

Vi har vist det før, og hvis vi må, skal vi vise det igjen.
 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook