VALGKAOS:  En frustrert kvinner viser fram ID-kortet sitt i et forsøk på å komme  inn i valglokalet og få avgitt sin stemme under dagens valg i Thailand. Regjeringsfiendtlige demonstranter gjorde sitt ytterste for å sabotere valget. Foto: AFP / NTB Scanpix
VALGKAOS: En frustrert kvinner viser fram ID-kortet sitt i et forsøk på å komme inn i valglokalet og få avgitt sin stemme under dagens valg i Thailand. Regjeringsfiendtlige demonstranter gjorde sitt ytterste for å sabotere valget. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

For og mot velgerne

Formene er teatralske, men i Thailand pågår en rå maktkamp mellom det nye og det gamle, mellom folkestyret og det autoritære.

Kommentar

Thailand vil framstå som «smilets land» (og mange utlendinger lar seg lure), men politisk sett er det et sørgelig skue. I dag avholdes nyvalg til Representantenes Hus, underhuset i parlamentet, etter snart tre måneders demonstrasjoner i gatene i hovedstaden Bangkok, som til slutt fikk statsminister Yingluck Shinawatra til å innføre unntakstilstand.

De «gule» demonstrantene i gatene, som ledes av tidligere visestatsminister Suthep Thaugsuban, vil ikke ha noe valg. De vil avsette Yingluck straks. De forsøkte «et folkekupp», som Suthep kalte det, mot de folkevalgte. Men de fikk ikke med seg de militære. Landets regjering skal erstattes av «et folkeråd» med «anstendige folk», som ikke skal velges av folket, men utpekes. Så skal det gjennomføres politiske reformer, som tydeligvis skal sørge for at Yingluck og hennes politiske følgesvenner, «rødskjortene», aldri mer skal få styre landet. De kaller det å «utrydde Thaksin-regimet».

I spissen for partiet Pheu Thai vant Yingluck med et valgskred i 2011. Det var den femte valgseieren på rad for «rødskjortene», under ulike partinavn, fra hennes bror, Thaksin Shinawatra, vant en susende valgseier i 2001 og endret thailandsk politikk for godt. Mange akademikere kalte dette for det mest rettferdige og korrupsjonsfrie valget i landets historie.

Thaksin er en nyrik milliardær fra Chiang Mai i nord, som utfordret de «gamle pengene» til eliten i Bangkok. Han forsto moderne politikk og satte igang sosial omfordeling med billige lån, landbruksstøtte, helsestell og skolegang for fattige, noe som skaffet ham en trofast skare tilhengere i nord og nordøst, hvor flertallet av innbyggerne bor. Dette er hans trofaste «rødskjorter».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Thaksin anklages for å ha kjøpt stemmer. Men, som flere akademikere påpeker, er det unødvendig. Velgerne i nord og nordøst har opplevd en oppsiktsvekkende vekst i levestandarden og trenger ikke kjøpes med småpenger.

Thaksin er en populist, langt fra noen sosialist, og han ble etterhvert anklaget for å blande sin egen økonomi med statens, for korrupsjon og for skatteunndragelse. De militære styrtet ham i 2006. Han dro til Olympiaden i Kina i 2008 og vendte ikke tilbake til Thailand, hvor han ble dømt til to års fengsel for korrupsjon.

Suthep og hans tilhengere kjemper mot korrupsjonen som holder «Thaksin-regimet» ved makta. Få tviler på utbredelsen av korrupsjon i thailandsk politikk. Men da burde adskillige sitte ved sida av Thaksin på tiltalebenken, deriblant Suthep. Hvis man ikke blir rik som politiker i Thailand uten gjennom korrupsjon, som det hevdes, ligger Shinawatra-familien bare på en tiendeplass.

Etter de militæres kupp mot Thaksin har hans politiske arvtakere, hvor Yingluck er den siste hittil, vunnet alle frie valg. Og hun ville vinne igjen i dag, mener alle politiske analytikere, også om alle ville delta. Men Demokratpartiet, hvor Suthep tidligere var leder, vil ikke delta, etter å ha vurdert to håpløse utveier: De kunne delta og tape eller skulke og gjøre narr av partinavnet.

Yinglock hadde et trygt parlamentarisk flertall, men i fjor gjorde hun dårlig politisk håndtverk ved å foreslå en lov om amnesti for politisk motiverte lovbrudd utført etter kuppet mot broren. Det kunne ha hjulpet Thaksin hjem, og derfor sattes sinnene i kok. Men det kunne også ha reddet Suthep fra fengsel.

Da satte Suthep og flokken hans igang. Lovforslaget ble skrinlagt. Yingluck fikk parlamentarisk tillit etter et forslag om mistillit. Da demonstrasjonene likevel fortsatte tok hun motstanderne på senga og utskrev nyvalg. Nå er det - absurd nok - valget som splitter.

Suthep og «gulskjortene», som de kalles etter kongehusets farge, frykter velgerne. De kan i beste fall samle to femdeler av de som stemmer. Derfor taper de valg inntil de legger fram en politikk som tilfredsstille flere velgere, sier flere av landets analytikere. I stedet har de brukt de militære og rettsvesenet mot motstanderne.

«Thailand er splittet mellom de som ønsker folkevalgte ledere - om de så er korrupte - og et ønske om ikke-valgte, pålitelige teknokrater», skrev nylig professor Thitinan Pongsudhirak ved universtetet Chulalongkorn i Bangkok.

Det er nok enda verre: Teknokratene må nok passes på av «anstendige folk», altså konservative og kongetro personer som faller i smak hos Suthep.

Fredag gikk to demonstrasjonstog i Bangkok, det ene mot valg og det andre med kravet: «Respekter min stemme!» Avgjort underlig.