FÅR STØTTE: Petter Vennerøds «Født i feil kropp» får støtte etter kritikk om gjennomgående  å bruke uttrykket «Å skifte kjønn».
FÅR STØTTE: Petter Vennerøds «Født i feil kropp» får støtte etter kritikk om gjennomgående å bruke uttrykket «Å skifte kjønn».Vis mer

For oss har det alltid vært sånn

Eidsvik mener «Født i feil kropp» er en støtende betegnelse. For meg er det virkeligheten.

Meninger

Dagbladet hadde nylig en sak om Maddam-artikkelen «Skadelige narrativ og feigt fokus», skrevet av rådgiver Kai Eidsvik i Skeiv ungdom om serien «Født i feil kropp».

Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt over at «definisjoner» skal skape en negativ vinkling på en fantastisk flott og viktig serie som virkelig setter fokus på noe det er viktig å skape forståelse rundt. Og som er et modig og stort skritt mot å skape forståelse.

De i serien er i en gruppe som kanskje ikke står øverst på barrikadene og gjør så mye ut av det, men prøver å få leve sitt liv som de vanlige menn og kvinner de er. De har bare en litt annen historie enn de fleste andre.

Det serien handler om er å være født i feil kropp og ikke å skulle kunne «definere» seg frem til noe som helst. Her snakker vi om at det er helt feil i fra vi er små. Ikke litt, men helt motsatt av hva «normen» er.

Dette «begrepskaoset» som dessverre har ført til at alle slags identitetsforstyrrelser er havnet i en stor sekk og ristet godt sammen til å omhandle det samme, er tragedie. Begrepet «født i feil kropp» er jo egentlig ganske avklarende. Men transbegrepet, som dette er blitt lagt inn under, kjenner jeg meg ikke igjen i. Dette har ikke noe med min legning å gjøre, det handler ikke om å «bytte» noe som helst kjønn, det er heller ikke noe jeg kan definere meg frem til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg kan for så vidt bare snakke for meg selv, men jeg har på ingen måte opplevd dette som å ha blitt kastrert. Sannheten er at det å våkne opp den dagen jeg endelig ble «hel» som menneske ikke opplevdes som noe annet enn at det var helt naturlig. At jeg alltid hadde vært sånn, en kvinne.

Jeg skulle bare ønske jeg hadde fått hjelp som barn og kunne få levd slik helt fra jeg var ung, det å kunne våkne hver morgen og ta som en selvfølge at kropp og følelser hører sammen. Det er en helt fantastisk opplevelse.

For meg blir det denne artikkelen omhandler mer som diskusjonen om likestilte ekteskap: alle bør ha rett til den samme respekt og behandling selv om det er noe som regnes som «normalt» og noe ikke.

Det artikkelen handler om, er mer mangfoldet serien «Jentene på Toten» belyste litt. «Født i feil kropp» handler om å være født inn i et skall som er det helt motsatte av det kjønnet vi mentalt er født med.

Jeg er bare så imponert over de som står frem på denne måten og forteller om det. Og imponert over Petter Vennerød som har laget denne flotte serien.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook