TRYGG: - Selv om USA og andre lands myndigheter nå hardner ordbruken, vet Netanyahu og hans likesinnede at de bare kan fortsette som før, skriver Jan-Erik Smilden. Foto: AFP / NTB Scanpix
TRYGG: - Selv om USA og andre lands myndigheter nå hardner ordbruken, vet Netanyahu og hans likesinnede at de bare kan fortsette som før, skriver Jan-Erik Smilden. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

For palestinerne betyr denne jula bare at de mister enda flere landområder

Juleevangeliet har fremdeles stor betydning for mange, skriver Jan-Erik Smilden.

HADDE JOSEF OG JOMFRU MARIA i dag kommet til Betlehem med en fødsel nært forestående, ville de som jøder neppe hatt
vanskeligheter med å finne en plass å overnatte, i hvert fall ikke i den nære omegnen. Hadde de ventet i noen år, kunne de ha valgt og vraket — med den økte utbyggingstakten av nye jødiske bosettinger statsminister Benjamin Netanyahu nå har satt i gang.

Hadde de vært palestinere, ville de imidlertid hatt problemer, og hadde det oppstått komplikasjoner i forbindelse med fødselen og de hadde måttet dra til Jerusalems palestinske sjukehus, ville de etter all sannsynlighet blitt stanset ved en israelsk kontrollpost og blitt nektet å dra videre.

Så kunne jesusbarnet ha dødd, slik flere palestinske barn dør fordi ambulanser, privatbiler eller drosjer med alvorlig syke palestinske fødende ikke blir sluppet fram. Eller Maria hadde — som mange palestinske mødre — måttet føde ved kontrollposten eller i grøfta. Da ville julesalmene ha handlet om noe annet enn om en krybbe og en stall.

«Klippe, klippe, klippe», sa kjerringa i det berømt norske folkeeventyret.

«Bygge, bygge, bygge,» sier Netanyahu og har et stort flertall av politikere bak seg. Hadde det vært tradisjon å klippe over et bånd når en ny bosetting, eller videreutbygging av en sådan er ferdigstilt, ville klippinga til kjerringa bare blitt for en parentes å regne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET VERSTE er at denne bosettingen foregår på okkupert område, stikk i strid med internasjonal rett, og den fratar palestinerne kvadratmeter land, hus og oliventrær — dag for dag. Etter at FNs hovedforsamling ga Palestina status som observatørstat i verdensorganisasjonen 29. november, har det vært ekstra ille. Nå skal israelerne hevne seg for at palestinerne krever sin rett.

Det begynte allerede tidlig i desember da Netanyahu annonserte at et område kalt E1, etter flere år på vent, skulle innlemmes i de israelske utbyggingsplanene. E1 er et ørkenområde på rundt 12 kvadratkilometer og er stort sett bebodd av en del beduiner. Men
det ligger mellom Jerusalem og den ulovlige israelske bosettingen Ma'ale Adumim som til nå huser rundt 40 000 jøder på okkupert
område.

For sikkerhets skyld ligger E1 innenfor kommunegrensa til Ma'ale Adumim, så israelerne er sikre på ikke å måtte gi området fra seg — dersom det på en mirakuløs måte skulle bli fred mellom israelerne og palestinerne. Men Vestbredden er nå i realiteten delt i to. Når noen snakker om en eventuell trestatsløsning med Hamas-styrte Gaza som én del, Israel som en annen og Vestbredden som en tredje, kan man kanskje innføre begrepet firestatsløsning.

DET ER PLANLAGT opptil 3400 boenheter innenfor E1-området. I tillegg ga den israelske regjeringen for en uke siden tillatelse til
bygging av 1500 nye boligenheter i det palestinske Øst-Jerusalem, et område som er annektert av Israel, men likevel okkupert etter
internasjonal lov. Og som om dette ikke skulle være nok: Forleden ga statsminister Netanyahu det endelige klarsignalet til å bygge
2612 boenheter i området Givat Hamatos, som ligger mellom Jerusalem og Betlehem, men utenfor den israelske grensa fra 1967.

Når den utbyggingen er ferdig, er Betlehem i realiteten fullstendig avstengt fra Jerusalem. Så slipper israelerne enda et problem med brysomme palestinere.

Tidligere i uka fordømte FNs hovedforsamling de nye utbyggingsvedtakene med 196 mot seks stemmer, noe som til fulle viser hvor isolert israelerne nå er internasjonalt. Etter Hamatosvedtaket uttrykte europeiske diplomater at dette ville endre hele spillet om en fredsavtale og være den endelige spikeren i kista for dem som fremdeles håper at Øst-Jerusalem en gang i framtida kan bli Palestinas hovedstad.

OG DET STÅR IKKE så godt til i Betlehem-området heller. Den såkalte sikkerhetsmuren som israelerne har satt opp mot Vestbredden,
har tatt ti prosent av området. Den lille byen Beit Sahur hvor englene etter sigende annonserte Jesu fødsel, har krympet 17 prosent siden den israelske okkupasjonen i 1967.

På lille julaften kan vi altså konstatere at de to bibelske stedene Jerusalem og Betlehem er i ferd med å bli fullstendig atskilt. Men
det skulle man ikke tro om man tok israelske myndigheter på ordet. Ved kontrollposten inn til Betlehem har det israelske  turistdepartementet satt opp et skilt, der det står «Fred være med deg».

Fred for hvem?

I HVERT FALL ikke for palestinerne. Og selv om USA og andre lands myndigheter nå hardner ordbruken, vet Netanyahu og hans likesinnede at de bare kan fortsette som før.

Neste jul er det palestinske området ganske sikkert krympet ytterligere, og juleevangeliet
har mistet enda mer av sin betydning — i hvert fall hvis vi skal se det som et forsonende element i en turbulent verden.