SOSIALT MEDIE-PRESS: «Daglig ser og leser vi ting vi ikke bør se og lese — med uhell eller vilje — og plutselig står vi der med proteinshaken i den ene hånda, og en Cecilia Samartin-roman i den andre», skriver Linnéa Myhre. Foto: Anette Karlsen / NTB-Scanpix
SOSIALT MEDIE-PRESS: «Daglig ser og leser vi ting vi ikke bør se og lese — med uhell eller vilje — og plutselig står vi der med proteinshaken i den ene hånda, og en Cecilia Samartin-roman i den andre», skriver Linnéa Myhre. Foto: Anette Karlsen / NTB-ScanpixVis mer

For på Internett kan jeg gjøre som jeg vil

Kan noen sende meg regelhefte for sosiale medier? Eller ringe Trine Grung?

Debattinnlegg

Fotballfrue poster et bilde av kroppen sin fire dager etter fødsel. Etter snart ei uke har den nybakte moren fortsatt ikke kunnet slå på mobilen sin - i frykt for å bli nedringt av en nasjon i harnisk. En myk start for en nybakt mor. Klart det er lov å riste på hodet av hvor mye fokus det skal være på disse perfekte kroppene til enhver tid. Men det gir oss ikke dermed lov til å hogge hodet av Fotballfrue og gi henne skylden for fokuset. Hun er udiskutabelt en del av problemet, men det er vi alle. På hver vår måte med hver vår kropp.

Noen ganger ser det bare ut til at vi glemmer at folk er forskjellige. Vi vokser opp under ulike omstendigheter, med hver vår kropp, og med hvert vårt syn på den. For noen tar den for lite plass, for andre for mye, og for noen få (heldige) av oss er den verken det ene eller det andre. Med disse ulike oppfatningene i bakhodet, reagerer vi naturligvis også helt forskjellig. Det skulle bare mangle. Men i hvilken grad skal vi la våre erfaringer av vår egen kropp styre hva andre gjør med sin? Er Fotballfrues kropp eller graviditet feil, bare fordi vi ikke kjenner oss igjen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

For saken faller i mine øyne helt fra hverandre idet folk drar seg selv og sine egne liv i debatten. Kritiske innlegg fra mødre (og fedre) som ender i en tirade om egne kilo og erfaringer. Hva om vi prøver å legge fra oss våre tanker om vår egen kropp og vårt eget kroppsideal - hvor havner vi da? Hvis vi ikke skal sammenlikne oss med alt vi ser i sosiale- og andre medier? Det høres kanskje umulig ut, men det er verdt et forsøk.

Det er jo kroppen vår dette handler om. Noen kler av seg, og vi måper som om vi ikke har sett folk før. De fleste blir provoserte, andre heier. På toppen av det hele blir noen syke av det også, og det er unektelig det største problemet. For det er klart det er farlig at jenter som akkurat har lært seg å lese daglig blir orientert om voksne menneskers mat- og treningsvaner. Selv om det ikke er i verken Fotballfrue eller andre bloggeres hensikt, vil informasjonen de sender ut på et tidspunkt uansett ende med å bli misforstått og misbrukt. Det er likevel ikke noe nytt, det har vært et økende problem så lenge disse bloggene har eksistert, og jeg tror vi er langt unna punktumet enda. Men hva kan man gjøre? Nekte folk å brette ut livene sine på Internett? Nekte folk å lese det?

Til tross for at det helt åpenbart er noen som burde ha blitt fratatt retten til internett og sosiale medier for lenge siden, må vi huske at vi er i en utviklingsprosess hvor det daglig blir debattert mellom foreldre om hvorvidt barna bør bli tildelt Ipad ved fødsel eller ikke. Så lenge det ikke finnes noen veiledning eller regler for det som er nytt, har vi ikke noe annet valg enn å prøve og feile, og i mellomtiden kan vi bare belage oss på at det skal bli mye verre. Som om min generasjon ikke hadde en trøblete nok oppvekst fra før av, spår jeg at barn som allerede nå - og i framtiden - oppdras på sosiale medier, går en mørk tilværelse i møte. Dersom jeg var ti år i dag og visste hva jeg hadde i vente, ville jeg ha kastet laptopen til helvete og løpt før det var for seint.

Det er vel strengt tatt ingen av oss som egentlig vet hva holder på med heller, når selv ikke voksne folk behersker det allmektige internettet. Dere må bare ikke tro at vi ikke ser dere og disse sjuke visdomsordene dere desperat driver og sprer om dere. La meg sitere et treffende visdomsord fra Facebook-siden Ord og dikt, skapt for å deles: «Sett tydelige grenser for hva du godtar å høre fra andre mennesker. Vær ikke redd for å si: «Dette gidder jeg ikke å høre på!» eller «Dette VIL jeg ikke!» Det er DU som er sjefen i ditt liv. Vær den sjefen!!!» (Kanskje denne siden er noe for deg, Fotballfrue?) Selv om denne spredningen av visdomsord til sammenlikning framstår som harmløs, kan det for noen (meg selv inkludert) være desto mer provoserende enn en nybakt og lettkledd mor på Instagram. Fordi folk er forskjellige.

Daglig ser og leser vi ting vi ikke bør se og lese - med uhell eller vilje - og plutselig står vi der med proteinshaken i den ene hånda, og en Cecilia Samartin-roman i den andre. To ting du aldri i din villeste fantasi hadde kommet på uten hjelp fra en eller annen tilfeldig dust på internett. Men vi er nødt til å huske å ikke ta alt vi leser for god fisk, og at sannheten i det som regel er langt ifra hele sannheten. Vi må greie å være såpass smarte at vi evner å se en alternativ virkelighet bak fasaden, og vi kan ikke synke så dypt at vi lar oss provosere av en skinnende ren kjøkkenbenk i et hus hvor det finnes barn.

Konklusjonen er at det ikke finnes noen konklusjon. Vi er i ferd med å mene oss i hjel, og ikke engang Trine Grung - selvutnevnt ekspert i sosiale medier - ser ut til å ha svaret på gåten. Så la oss heller se på Fotballfrues innslag som en advarsel på hva vi har i vente, så kan vi bare grue oss til resten. Eller prøve å finne en løsning på hvordan vi skal forebygge det. Personlig foreslår jeg følgende:

- Forbud mot å legge ut lettkledde bilder før seks måneder etter fødsel - i tilfellet en ser bra ut.

- Forbud mot visdomsord på sosiale medier.

- Innfør en form for aldersgrense. Jeg forstår at en øvre aldersgrense kanskje er for mye å be om, men jeg meg seg i alle fall lykkelig for at jeg ikke hadde mulighet til å publisere dagbøker og selfies på Internett da jeg var 12 år.

Selv om en voksen kvinne som Fotballfrue synes det er er greit å legge ut bilder av seg selv i undertøyet, kan det være uheldig når de tøffeste jentene på barneskolen skal gjøre det samme.