SISTE SVING: Regjeringsforhandlingene er inne i sin siste sving på Hadeland. Foto: NTB Scanpix
SISTE SVING: Regjeringsforhandlingene er inne i sin siste sving på Hadeland. Foto: NTB ScanpixVis mer

For seint å snu

Pressmidlene i innspurten av regjeringsforhandlingene tyder på en koalisjon som kan få problemer med å henge sammen.

Kommentar

«Det som i alle år har kjennetegnet folk i Frp er at de sier hva de mener og tør å stå for det, og det forventer jeg at våre tillitsvalgte tør å gjøre i et lukket møte blant venner.»

Stortingsrepresentant Roy Steffensen (Frp) reagerer kraftig på at folk i partiet ønsker skriftlig - altså hemmelig - avstemning når Frp skal si ja eller nei til resultatet fra regjeringsforhandlingene på Hadeland. Det er framsatt her i avisa av fylkesleder i Oslo Frp, Tone E. Ims Larssen, med støtte fra andre i landsstyret.

Som ønsker å være anonyme.

Partinestor Carl I. Hagen, som ikke sitter i landsstyret, mener mye taler for at det blir skriftlig avstemming.

- Det høres fornuftig ut. Når det er skriftlig votering, trenger man ikke ta hensyn til karriere og framtidige muligheter, sier Hagen, som samtidig mener det også er gode argumenter for ikke å ha skriftlig votering. Da kan fylkene se hva fylkeslederne har stemt.

Det spisser seg til i innspurten av det som skal bli den endelige realiseringen av Erna Solbergs drøm fra før hennes første valgseier i 2013 - en borgerlig flertallsregjering. Forhandlingene er på overtid. Spennet mellom partene i forhandlingsrommet er stort. Som vi skriver på lederplass i dag: «Det konservative skal finne sammen med det liberale. Det reaksjonære skal enes med det progressive.» Mange i Frp krever en «blank seier» i innvandringspolitikken under forhandlingene, og Oslo Frp er en pådriver.

De er en såpass sterk pådriver, at de foreslår noe som i utgangspunktet er et brudd på partiets vedtekter. Partikollega Steffensen fra Rogaland påpeker at vedtektene i Frp har følgende formulering:

«Avstemning i andre saker enn personvalg foregår ved åpen votering.»

Et nytt flertall kan selvsagt endre en slik formulering, men forslaget utgjør i alle tilfelle noe nytt.

Det er også enda et signal fra en fløy i Frp som gjerne ser at KrF blir stående på utsida av regjeringskontorene.

Det er et umulig utfall for Siv Jensen. Mislykkes KrFs delegasjon med å komme fram til et forhandlingsresultat, og nestleder Kjell Ingolf Ropstad kommer tilbake tomhendt til sine egne, går ikke Knut Arild Hareide av som KrF-leder. Da er i prinsippet alt åpent igjen. KrF har bestemt seg for å gå inn i regjering, og valgte bort vippeposisjonen. Finner de ikke sammen med Høyre, Frp og Venstre, vil det kunne oppstå et krav om at partiet må starte sonderinger med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Strategien fra Oslo Frp nå i innspurten har dermed to mulige utfall: Å legge press slik at forhandlingene på Hadeland gir mest mulig gjennomslag for deres saker, eller at det hele strander. Det siste er heller ikke å forakte for deler av Frp. De vil gjerne tilbake i opposisjon, og i samme slengen omkalfatre ledelsen partiet i deres favør. Nestleder Sylvi Listhaug er en av de mest sannsynlige arvtakerne, dersom et lederskifte skulle komme nå snart.

Listhaug sitter ved forhandlingsbordet på Hadeland. Delegasjonen er på alle måter klar over presset de har på seg for å innfri forventningene fra deler av partiet. Den siste, konkrete påminnelsen kom da et knapt flertall i stortingsgruppa til Frp godkjente budsjettavtalen mellom de fire partiene i fjor høst. Avstemningen endte på 12 - 9, i en runde som normalt sett skal være en formalitet.

Frp ligger lavt på målingene, og sliter i oppkjøringen til kommunevalget med et offensivt Senterparti som beiter blant deres velgere. I VG forrige helg fridde til og med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til drosjesjåfører i Oslo. Det må sies å være en utvidelse av det gamle bondepartiets kampsone. I politikkens verden er det å regne som tyveriforsøk på høylys dag. Det er ikke rart Oslo Frp blir ivrige etter å passe på verdisakene sine.

Den nåværende politiske konkurransesituasjonen gjør altså en vanskelig forhandlingssituasjon enda vanskeligere.

KrF er den andre «motvillige» parten på Hadeland. Den interne opposisjonen her er i det minste mer avklart, og mindre høylytt. KrF fikk rast fra seg i høst. Men som denne avisa kunne melde før helga, vil mange landsstyrerepresentanter i partiet uansett stemme nei til avtalen. Kampen står om de lyserøde, som på grunn av veivalget i fjor høst ser seg forpliktet til å stemme for regjeringsdeltakelse dersom forhandlingsresultatet må anses som godt nok.

Dermed er det minst to partier som vil gå inn i det nye regjeringsprosjektet med dårlig sikring bakover.

Med et Venstre som føler de må ta alle de tunge klima- og miljøkampene aleine med Frp og Høyre, uten drahjelp fra KrF.

Dette dårlige klimaet ser vi nå utslag av, når forhandlingene nå snegler seg fram mot en avslutning. Erna får nok realisert seg selv som leder av en flertallsregjering, men prosjektet viser svakheter som det blir vanskelig å håndtere fram mot neste valg. Det sterkeste bindemiddelet, bortsett fra Erna Solberg, er at partienes forhandlingsledere alle sammen vet at det er for seint å snu.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.