For stor i kjeften

Det er nesten utrolig at det ikke funket med svenske Lars Arrhed i sjefsstolen ved Den Nationale Scene. For endelig hadde bergenserne fått tak i en teatersjef som var akkurat som dem: brautende, selvsikker og stor i kjeften. Var det - paradoksalt nok - derfor de ikke ville ha ham?

Nok en teatersjef går

Først av alt: jeg skylder leserne en beklagelse. Da styreflertallet ved Den Nationale Scene (DNS) i mai i fjor, anført av dydsmønsteret Hanne Sophie Greve, trumfet igjennom Lars Arrhed som ny teatersjef og derved tvang styreformann Oddmund Søilen til å trekke seg, skrev jeg en kommentar. Der tippet jeg at ukjente Arrhed kanskje ikke ville holde lenger enn 365 dager. Han holdt i 60. Så feil kan man altså ta.

  • Poenget med å minne om dette er ikke annet enn at det ikke akkurat er overraskende at styreformann Dag Steinfeld nå har sendt Lars Arrhed på hue ut av Den Nationale Scene. Bare snaue to måneder etter at han satte seg i sjefsstolen, og trolig med en fallskjerm på rundt én million kroner sånn at saken skal være ute av verden for godt.
  • Lars Arrhed var den knapt 30 år gamle ukjente svenske teatermannen fra Malmö som i fjor fikk styret ved Den Nationale Scene til å sprekke. Styreformann Oddmund Søilen og mindretallet hadde liten tro på svensken, og gikk inn for Svein Sturla Hungnes. Mens kvinnene i styreflertallet, og kvinnene i ensemblet, åpenbart falt pladask for Arrheds store vyer, hans lange øyenvipper og hans retorikk om å sette «skuespilleren i fokus».
  • Arrheds vidløftige opplegg, hans pompøse ord og skrytende skråsikkerhet var egentlig som skapt for Bergen. Men det er som kjent av sine egne man vil ha det - ikke av en svenske. Arrheds planer om Wagners «Ringen» på hovedscenen (som Den Norske Opera brukte 40 år på å sette opp), nyskrevne revyer hver fjortende dag, mange nye engasjementer, barneteater henlagt til lille scene og musikaler både av og med ham selv, ble for mye. Selv for Bergen. Det er nemlig forskjell på å drive et lite bakgårdsteater i Malmö, og en nasjonal teaterinstitusjon i Norge som årlig får 54 millioner kroner av staten. Det ble derfor full krise ganske umiddelbart. Direktøren ved DNS skal ha truet med å si opp, og styreformann Steinfeld hadde derfor intet annet valg enn å finne en ordning og en pressemelding ingen ville tape ansikt på.
  • På sett og vis er det synd Arrhed ikke fikk prøvd seg. For Den Nationale Scene trenger en vitalisering. Den kan komme med den erfarne og dyktige Bentein Baardson. Han har vist hva han duger til før. Og selv om Baardson både har bodd i Bergen og skarrer, skal faktisk DNS-styret ikke være for sikker på at DNS under ham blir slik styret helst vil ha teatret: som en blanding av buekorps, Holberg og 17. mai-sløyfer.
KOM: Bentein Baardsen gleder seg til sin nye jobb, men hvor lenge varer han?