For sukkersøte kostholdsråd

Bør anbefale lavkarbo for diabetikere, mener eksperter.

ER BRØD BRA? Inntaket bør begrenses for diabetikere, mener innleggsforfatterne. Foto: Mette Møller






rød. 
Foto: Mette Møller / Dagbladet
ER BRØD BRA? Inntaket bør begrenses for diabetikere, mener innleggsforfatterne. Foto: Mette Møller rød. Foto: Mette Møller / DagbladetVis mer

Diabetes: Forekomsten av type 2-diabetes har nådd epidemiske proporsjoner. I Norge lever 350 000 med sykdommen, og omtrent like mange har forstadier til sykdommen. WHO anslår at diabetes koster samfunnet fra 2- 15 prosent av det totale helsebudsjettet i direkte kostnader. Mesteparten av disse pengene kunne vært spart, hadde vår livsstil og vår behandling av diabetespasienter vært bedre. Diabetes har først og fremst økt i omfang på grunn av vårt moderne levesett. Dette vet vi fordi antallet som har diabetes blant befolkninger som ikke er påvirket av et moderne levesett, er tilnærmet lik null.

Sett i lys av ny forskning, er kostholdsrådene som helsemyndighetene formidler ikke i tråd med det som er de beste råd for diabetespasienter, først og fremst når det gjelder karbohydrater. I den medisinske litteraturen finnes flere intervensjonsstudier der et kosthold med lavt innhold av karbohydrater har vist bedre resultater enn et kosthold med mer karbohydrater. Vi finner ingen eksempler på det motsatte.

Et slående eksempel på hvilken effekt reduksjon i karbohydrater kan bety for diabetespasienter, er en studie utført av Eric Westman ved Duke University i USA. I denne studien skulle forsøkspersonene begrense karbohydratinntaket til mindre enn 20 gram per dag. Etter 24 uker var vekttapet 11,1 kilo, langtidsblodsukkeret ble redusert med 1,5 prosentpoeng og de fleste hadde redusert eller helt kuttet ut bruk av diabetesmedisiner.

I Helsedirektoratets rapport «Diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling» fra 2009 er sentrale anbefalinger:

1. Diabetespasienter skal få omtrent samme kostråd som befolkningen for øvrig.

2. Karbohydratinntaket kan variere fra 45- 60 prosent.

3. Kornrike matvarer bør bestå av minst 50 prosent sammalt mel/helkorn.

4. Ved type 2-diabetes er det spesielt viktig å legge vekt på inntak av mest mulig lavglykemiske kilder til karbohydrat.

Vi mener at disse rådene ikke er optimale råd til diabetespasienter fordi:

1. Samme kostholdsråd som til befolkningen for øvrig innebærer karbohydratkilder hvor mesteparten av karbohydratkildene kan være matvarer som gir like høy blodsukkerstigning som sukkerholdig brus. Eksempler på slike matvarer er søte frukter og vanlig grovbrød.

2. Det er, så vidt vi vet, ikke i noen studie vist at et lavt karbohydratinntak medfører dårligere effekter enn en et mer karbohydratrikt kosthold. Dermed burde anbefalinger om karbohydratmengde som et minimum ha gitt uttrykk for at anbefalingene ikke er godt dokumenterte.

3. 50 prosent sammalt mel garanterer på ingen måte en lav blodsukkerstigning, selv ikke brød laget av 100 prosent sammalt mel vil gi lavere blodsukkerstigning enn å drikke en brus med tilsvarende karbohydratmengde.

4. Hvis det er viktig med lavglykemiske karbohydratkilder, hvorfor anbefales det ikke et redusert inntak også av grovt brød, havregryn, kornblandinger og poteter?

Rapporten henter en stor del av sitt faglige alibi fra Den europeiske diabetesorganisasjonen. Det innrømmes av organisasjonen selv at dokumentasjonen for flere av kostrådene deres til dels er svak. Disse nyansene kommer ikke fram i rapporten.

Vi applauderer Helsedirektoratets ekspertgruppes dreining mot anbefalinger om et lavere inntak av mat som gir høy blodsukkerstigning, men det trengs tydeligere og mer radikale råd enn dette.