Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Pandemien og R-tallet

For tidlig å konkludere

Vi mente en begynnende epidemi etter vinterferien måtte håndteres, men vi var skeptiske til om stenging av barnehager og skoler var nødvendig.

- FEIL: Dag Svanæs med flere hevder i en kronkikk i Dagbladet at FHI anbefalte «ikke å stenge ned Norge». Det er feil, skriver Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet.
Foto: Morten Rakke / Dagbladet
- FEIL: Dag Svanæs med flere hevder i en kronkikk i Dagbladet at FHI anbefalte «ikke å stenge ned Norge». Det er feil, skriver Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet. Foto: Morten Rakke / Dagbladet Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Dag Svanæs, Knut Eldjarn, Gunhild Alvik Nyborg, Gunnar Hasle og Jörn Klein har lest et intervju med meg på nrk.no der jeg forsøker å bidra til drøftingen av erfaringene fra tiden rundt 12. mars da myndighetene innførte en rekke nye tiltak for å redusere spredningen av covid-19.

I intervjuet forklarte jeg at «det faglige grunnlaget ikke var godt nok» for stengingen av barnehager og skoler, og at det «kan hende» at «kontroll på smitten kunne vært oppnådd, uten de mest inngripende tiltakene, som å stenge skoler og barnehager».

Med dette utgangspunktet feiltolker Svanæs og medarbeidere mitt og FHIs syn:

De hevder FHI anbefalte «ikke å stenge ned Norge». Det er feil. Samtidig betyr «nedstenging» mange ulike kombinasjoner av tiltak, og i Norge har vi hatt en mild nedstenging sammenliknet med mange andre land.

FHIs anbefaling finnes å lese i vår risikovurdering av 12. mars. Her skisserte vi en rekke tiltak. Vi understreket betydningen av den såkalte TISK-tilnærmingen, altså testing, isolering, smitteoppsporing og karantene. Den samme uka (uke 11) økte testingen flere hundre prosent, og vi oppdaget mange tilfeller. Vi pekte på skjerping av reiserådene, og vi drøftet hvilken rolle kontaktreduserende tiltak skulle få i den aktuelle og seinere faser av epidemien.

Regjeringen, Helsedirektoratet og FHI var enige om at smittespredningen måtte reduseres med ytterligere tiltak. I en situasjon med usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget, behov for handling, og risiko for å skade mer enn man gagner, ville det være foruroligende om det ikke var diskusjon om tiltakene.

De hevder at svenske helsemyndigheter har gitt sin regjering samme råd som FHI har gitt den norske. Det er feil. Jeg kjenner ikke de svenske helsemyndighetens råd i detalj, men FHI har hele tiden pekt på behovet for å justere tiltakene etter utviklingen av kunnskapen og epidemien. Med en utvikling som i Sverige ville vi selvfølgelig ha anbefalt å sette inn flere tiltak.

De hevder at jeg konkluderer at «nedstengningen av Norge 12. mars ikke var nødvendig». Det er feil. Jeg har absolutt ikke konkludert. Jeg ønsker en grundig evaluering av grunnlaget for og effektene av tiltakene før og etter 12. mars slik at vi kan få et bedre grunnlag hvis vi igjen, lokalt, regionalt eller nasjonalt, får tegn på økende spredning.

Svanæs og medarbeidere har rett i at jeg i intervjuet understreket usikkerheten i estimatene for reproduksjonstallet R, som vi i ettertid med metoden EpiEstim har sett kan ha vært litt over 1 rett før 12. mars.

ALARMIST: Smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen er sterkt kritisk til myndighetenes corona-strategi. Her forteller hun hvorfor fra sitt eksil i hjembygda Lom. Reporter: Trym Mogen. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Usikkerheten bunner i at den norske epidemien de første ukene var preget av smittede reisende som kom hjem fra vinterferie i blant annet Østerrike, Italia, Frankrike og Spania, og etter hvert smitte fra dem til nærkontakter i Norge. Denne situasjonen ble fanget opp og måtte håndteres.

Det svært lave antallet sykehusinnleggelser i dagene før 12. mars indikerte imidlertid at det hadde vært begrenset innenlands spredning ukene før. Det lå derfor ikke til rette for stor, skjult spredning som kunne gi en voldsom epidemi som i Nord-Italia.

Det er positivt at vi i ettertid finner tegn til at R gikk ned allerede før de mest inngripende tiltakene begynte å virke. Sammen med annen kunnskap, gir det grunn til å tro at forsterket overvåking av epidemien, sammen med testing, isolering, smittesporing og karantene kan være tilstrekkelig til å kontrollere epidemien framover.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!