DØDE FREDAG: Artisten Avicii, hvis ordentlige navn er Tim Bergling, døde fredag ettermiddag, ifølge svenske Dagens Nyheter. Video: Ingrid Cogorno / NTB Scanpix Vis mer

For to år siden sluttet Avicii å turnere for å berge helsa. Nå er han død

Var en foregangsmann.

Kommentar

Som Avicii ble svenske Tim Bergling en av de største EDM-stjernene. Han kunne reise jorda rundt og cashe inn millionhonorar for opptredener på fullsatte arenaer. Slå strømmerekorder («Wake me up» er avspilt 1,47 milliarder ganger på YouTube var en stund den mest spilte noensinne på Spotify) og plukke samarbeidspartnere fra øverste hylle. Avicii har også gjort remikser for artister som Coldplay, Robyn og Daft Punk.

En sterk meloditeft og evnen til å sy sammen danserytmene med ulike musikalske stilarter var noe av det som gjorde han til en foregangsmann. Avicii løftet den uglesette EDM-sjangeren opp og ut til et nytt publikum. Det handlet om eskapisme, sorgløs festing, fellesskapsfølelse. Og med sin crossover-appell traff Avicii bredere enn de fleste.

Han var dessuten en viktig inspirasjonskilde for andre EDM-artister. Kygo trekker fram Avicii som en utløsende faktor for sin egen artistkarriere. Alt fra Madonna til ABBAs Bjørn Ulvaeus har kommet med sine kondolanser nå som den unge stjerna har sluknet. Begge har musikalske bånd til produsenten og DJen.

Bergling var bare 28 år da han ble funnet død i Oman fredag ettermiddag, dødsårsaken er foreløpig ukjent.

Det liten tvil om at han som mange unge stjerneskudd har holdt et til tider helseskadelig høyt tempo. Etter at «Levels» eksploderte i 2011, var det bare å smi mens jernet var varmt. Men rundt 300 spillejobber i året ble i overkant. For mye medvind gjorde at Avicii i 2016 måtte slippe taket. Prisen for popen var i ferd med å bli for høy, han sluttet helt å turnere. Forklaringen var at det ble for lite igjen av livet til personen bak artistnavnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bergling sluttet ikke å lage musikk. I et intervju med Rolling Stone i forbindelse med fjorårets EP fortalte han at «det hele handlet om suksess for suksessens skyld. Jeg hadde ingen glede av det lenger». Dessuten: «Det er veldig lett å bli for hekta på festing på steder som Ibiza. Du blir ensom og får angst. Det blir som en gift.»

En annen brikke som sier noe om hvor vanskelig det kan være å sette grenser når snøballen begynner å rulle, er en scene i fjorårets dokumentarfilm «True Stories» der Avicii krangler med promotører som vil at han skal fortsette å turnere.

På Bylarm i mars var det et seminar om artister og psykisk helse. Der tok Ida Maria til orde for at alle som ønsket seg en lang karriere burde bestille time hos psykolog før de dro på turné. Presset særlig unge artister med et visst momentum utsettes for er enormt. Da kreves det styrke for å gjøre som Avicii, sette ned foten og si at nok er nok.

Han var en skaper av partystemning og hverdagsflukt. Likevel bør han huskes ikke bare for musikken, men også som en som på et kritisk tidspunkt lyttet mer til sitt eget hjerte enn til pengemaskinen drevet av de dunkende EDM-rytmene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook