Ingen vanlig forretningsmann: Donald Trump er klar på hva han ønsker: Å «knuse den andre siden og ta gevinsten er bedre enn sex – og jeg elsker sex.»
Ingen vanlig forretningsmann: Donald Trump er klar på hva han ønsker: Å «knuse den andre siden og ta gevinsten er bedre enn sex – og jeg elsker sex.»Vis mer

Kommentar: Donald Trumps verdensbilde

For Trump er alt en konkurranse

Hvor den hvite, amerikanske mannen taper.

Kommentar

Driver Donald Trump selvskading? Til stadighet angriper han kvinner, svarte, «latinos» og muslimer. Han vil bygge mur mot Mexico fordi mexicanere i «mange tilfeller er kriminelle, narkotikaselgere og voldtektsmenn».

Han angriper Hillary Clinton for ikke å evne å tilfredsstille hennes ektemann seksuelt nok til at han forble trofast. Han kaller kvinnelige programledere for bimboer og skylder deres atferd på mensen, som en annen tenåring.

Skal du vinne valg, kan du ikke støte fra deg store velgergrupper. I alle fall er det slik i teorien (se pdf). Hans motkandidat Hillary Clinton kjører den konvensjonelle strategien. Hun er nyansert, pragmatisk og støter ingen. Hun var nødt til å legge seg så langt til venstre som hun kunne for å utkonkurrere Bernie Sanders, og er derfor offisielt mot handelsavtaler hun egentlig tror på. Nå er hun nødt til å legge seg så langt til høyre hun kan for å sikre seieren over Trump.

Trump legger seg derimot ut med nært sagt alle. Angrepene på kvinner, innvandrere og andre nasjoner, skyldes ikke bare manglende impulskontroll. Trump spiller nemlig rett inn i den hvite mannens verdensbilde.

På mange områder skifter Trump meninger oftere enn andre skifter sokker, men en gjennomgang Vox har gjort av alle hans bøker viser at han har vært overraskende konsistent på hans tre favorittområder: Utenrikspolitikk, handel og innvandring.

Mens konsensusen blant økonomer og politikere i lang tid har vært at alle vinner ved å tillate friest mulig handel mellom land og at innvandrere både beriker seg selv og landet de kommer til, og realistene i utenrikspolitikken har fått konkurranse av idealister som tror på samarbeid for fred, er Trumps posisjon grunnleggende proteksjonistisk.

Der andre ser vinn-vinn-situasjoner, ser Trump på verden som en konkurranse hvor det bare er én vinner. Selv om Kina og USA åpenbart har beriket hverandre gjennom handel, fokuserer Trump på at Kina vokser fortere enn USA. Handel innebærer i hans øyne at andre land «får ekspansjonen, mens [USA] får arbeidsledigheten».

Her hjemme sier vi at kvinnenes inntog i arbeidsmarkedet er velferdsstaten og økonomiens redning. For Trump betyr kvinners inntog i den formelle økonomien at mannen taper.

Når svarte blir kvotert inn på universiteter og tar en større plass i samfunnslivet, er det mindre plass til hvite amerikanere

Samarbeid med andre stater er svakhet. Vinneren tar alt, og Trump vil vinne: Å «knuse den andre siden og ta gevinsten er bedre enn sex – og jeg elsker sex.»

Ved første øyekast er det overraskende at det er forretningsmannen Trump som skulle fremme dette synet. Politikk er i stor grad en maktkamp hvor bare én vinner, mens forretningslivet er preget av vinn-vinn-situasjoner. Begge parter tjener når avtaler inngås, selv om den ene kan gjøre en bedre avtale.

Men som Dylan Matthews i Vox påpeker, er ikke Trump noen vanlig forretningsmann. Eiendomsutvikling i Manhattan, der Trump er blitt rik, bærer nettopp preg av å være et nullsumspill, hvor gevinster skapes av å lure seg unna regler, skatt og presse priser hos andre aktører. Her er det Machiavelli og ikke Adam Smith som teller.

Trumps verdensbilde ignorerer at det virkelige liv består av mange vinn-vinn-situasjoner. Og selv om Trump nok kan få noen kortsiktige gevinster i utenrikspolitikken ved å være uforutsigbar og tøff, glemmer han at amerikansk forutsigbarhet og pragmatisme er en ettertraktet vare. Det er likevel en kjerne av sannhet i denne fortellingen som appellerer til mange.

Velutviklede økonomier har lenge vært inne i periode preget av lav økonomisk vekst og svært ujevn fordeling av de økonomiske godene. Jo lavere vekst, jo mer tar verden form som et nullsumspill, hvor den andres vinning er ditt tap. På samme tid har mange hvite amerikanere sett deres relative status blitt devaluert. Denne kombinasjonen får folk til å se mørkt på framtida. 3 av 4 amerikanere tror ikke verden blir et bedre sted for deres barn enn det har vært for dem.

Det er imidlertid ingen naturlov at dette skal gjøre den jevne amerikaner til Trump-tilhengere. Wall Street Journal finner at det er et økende flertall av amerikanere som ser på frihandel og innvandring som et gode.

Det tyder på at selv om Trumps nullsum-syn på verden appellerer til en overraskende stor andel av amerikanerne, resonnerer ikke den konfronterende og proteksjonistiske strategien så godt hos den amerikanske medianvelgeren.

Selv om Trump hittil ikke har forholdt seg til politikkens naturlover, skal det derfor mye til for at han holder helt i mål. Men Trump er ikke den siste presidentkandidaten som vil flørte med et nullsum-syn på verden i ei framtid hvor godene er knappe.