For tydelig identitet?

Kent låter som Kent uansett hvordan de vrir på det.

For tydelig identitet?
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: Man kan mene mye om Kent, men at de etter mer enn 20 år som band har bevist at de har egenart, er det liten tvil om.

Rett som det er leverer de dessuten monumentale låter som det skal mye til å stå imot, om man vil eller ei, og det har gjort dem til et av Skandinavias mest populære band.

Utfylt lydbilde Det begynner å bli en stund siden svenskene lot fuzzgitarene hvile til fordel for et tydeligere synthpreg og flere elektroniske produksjoner. Heller ikke nå ser de seg tilbake, men låtene har mer rock i seg enn for eksempel tre år gamle «Röd».

Beats og synthlag befinner seg i en grundig utfylt pakke, ofte med piano, taktfaste trommer og flytende gitarlinjer.

Flere steder minner lydbildet om stadionrockveien Arcade Fire har tatt - i førstesingelen «999» med hamrende piano og strykere, i «Tänd på»-refrenget med discobass, piano og lyst synthunderlag - uten at det låter mindre Kent av den grunn.

Særpreg med en pris Mange spor («Jag ser dig», «999») er i tillegg musikalsk lystigere enn vanlig - spesialiteten er tross alt skamløst emosjonelle låter med en underliggende desperasjon, som i albumbeste «Låt dom komma».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer