ROLLEN SOM OSS SELV: I sosiale medier er det en risiko for at vi ender opp som oss selv, bare på den måten våre arbeidsgivere vil ha oss. Foto: Reuters/Scanpix
ROLLEN SOM OSS SELV: I sosiale medier er det en risiko for at vi ender opp som oss selv, bare på den måten våre arbeidsgivere vil ha oss. Foto: Reuters/ScanpixVis mer

Før var vi private

Bør ytringer i sosiale medier kunne dømmes i PFU? Norsk Presseforbund har latt et utvalg se på saken.

De sosiale mediene har gitt oss nye og spennende muligheter på fritida. Men i skjæringspunktet mellom ditt private og offentlige jeg, vil det offentlige før eller seinere vinne: Du er ikke egentlig en privatperson på nett. Det vil bli tydeligere for hvert år. Vi bytter bort teiger av vår privatsone mot et nytt og større nettverk. Journalister og redaktører kjenner allerede på problemstillingen. Det er blitt mange av oss som snakker, synser og fleiper fra de sosiale medienes halvoffentlige talerstoler. Norsk Presseforbund satte ned et utvalg for å vurdere om journalister og redaktørers ytringer på Facebook, Twitter og andre sosiale medier kan klages inn til Pressens faglige utvalg. Svaret fra utvalget synes å være ja, men bare av og til. I praksis vil nok publikum kunne klage, men det blir neimen ikke lett å bli dømt. For her er det større gråsoner enn det var i Barentshavet.

PFU er en frivillig ordning norsk presse har gått sammen om. Det er et etisk råd, som regulerer rammene for hva redaktører og journalister kan skrive og gjøre. Men når er en ytring på Twitter noe som kommer inn under PFU-reglene? Det kan da ikke være slik at du kan dømmes dersom laksen du fisket i høst vokser noen få kilo og centimeter i gjenfortellingen? Utvalget slår fast at journalister og redaktører fortsatt bør få være privatpersoner med ytringsfrihet i sosiale medier. De argumenterer også for en høyere takhøyde for ytringer i sosiale medier. Tonen kan være muntlig og tidvis røff. Formens rammer må også tas hensyn til: Det er sannelig ikke lett å gi samtidig tilsvarsrett på Twitters 140 tegn.

Kontonavn og profil må vurderes: De som drives direkte av redaksjonen bør være underlagt PFU-reglene. Utvalget mener PFU bør kunne behandle klager på dem som er private, hvis navn eller profil signaliserer redaksjonell tilhørighet (som for eksempel @AWieseDagbladet), men her er det ingen automatikk: Kontonavn og profil, innhold og rolle må vurderes i hvert enkelt tilfelle: Hvor redaksjonell er ytringen? Med så mange variabler, samt innvilget økt takhøyde for ytring og nettatferd, begynner det å bli vanskelig å se for seg at noen faktisk skal bli dømt i PFU. Og det er før man har funnet ut om det skal være journalisten selv eller hennes redaksjon som skal holdes ansvarlig. Mye tyder på at den reelle diskusjonen om hva man kan tillate seg, i praksis vil bli en sak mellom den enkelte journalist og hennes arbeidsplass.

Slik vil også diskusjonen bli i arbeidslivet ellers. Arbeidsgiveren din vil mene at jobben din legger føringer på hvordan du bør ytre deg. Eller kan du jobbe på ICA og skjelle ut butikken på Twitter om kvelden? Framover vil arbeidsgiverne stadig sterkere mene at det du skriver utover det rent private bør passe din profil på jobb og din arbeidsgivers ønskede image.  De formelle reglene vil være mer liberale enn den reelle praksis: Det er så mye man bare ikke sier. Og nei, du vil aldri få skrive overtid for innsatsen, selv om arbeidsgiveren vil ha en aksje i din atferd.