Debatt: «Alle skal hjem»

For viktig for partipolitisk brytekamp

Refleksjoner om eldreomsorg.

KREVER TILTAK: Utfordringene som Dagbladet har belyst i eldreomsorgen krever både politiske og organisatoriske tiltak, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
KREVER TILTAK: Utfordringene som Dagbladet har belyst i eldreomsorgen krever både politiske og organisatoriske tiltak, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer
Meninger

Dagbladet har i en serie artikler i sommer gitt leserne ett dypdykk inn i hverdagen til eldre og ansatte i eldreomsorgen i Oslo. Dagbladet og journalistene fortjener ros for å ta opp et så komplisert og betent tema på en grundig og saklig måte.

Temaet er for viktig og komplekst til å gjøre dette til en partpolitisk brytekamp, la meg derfor med basis i Dagbladets artikkelserie komme med noen refleksjoner og ideer.

Det er i stor grad politisk konsensus om eldreomsorgen i Oslo, med unntak av de privates rolle som jeg skal la ligge i denne omgang. Den rådende politikk er at «alle skal bo hjemme lengst mulig». Det bør vi kanskje stoppe opp å stille spørsmål ved?

I Dagbladet sier Julian Naustvik: «Vi følte oss helt maktesløse. Bydelen presset på å få henne hjem. Vi sa klart fra at det gikk ikke».

Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra pårørende, sykehuspersonell og andre berørte om at det er for vanskelig å få plass på sykehjem, bydelene har klare instrukser om å skjære ned på bruken av institusjoner, jeg er redd at det har gått for langt.

Vi bør utvide tilbudet til å tilby aldershjemplasser slik vi hadde tidligere, rent praktisk kan dette være en utvidelse av pleietilbudet på Omsorg+ eller at enkelte avdelinger på sykehjem ble gjort om til et lettere omsorgsnivå, slik de hadde det på Lambertseterhjemmet.

Fra Dagbladet: «Jeg tror mange eldre savner det gode, trygge aldershjemmet. (..) Der var de eldre mer selvgående, de beholdt sitt sosiale liv, men trengte hjelp til sånne ting man trenger hjelp til i alderdommen - og mer hjelp enn at noen tilfeldige mennesker kommer innom en gang i blant. Det tror jeg veldig mange eldre ville likt.»

En annen utfordring som artiklene tar opp er svakheter i hjemmetjenestene. I Dagbladet kunne vi lese: «Det økte presset på sykepleierne som vi har sett over noen år nå går ut over langtidsomsorgen for eldre. Tidspresset går særlig ut over forebyggende faktorer som ernæring, hygiene og aktivitet».

Min umiddelbare reaksjon er: Hvorfor skal sykepleiere ha ansvaret for ernæring, hygiene og aktivitet? Det er forventet stor sykepleiermangel i Norge i årene som kommer, da må vi legge til rette for at den knappe resursen brukes mest mulig effektivt med de oppgavene som de har spisskompetanse på.

Ernæring er et vidt begrep og omhandler alt fra arbeidet på kjøkkenet, via tilberedning til spisehjelp. Disse oppgavene kan andre profesjoner ta seg av.

Når problemene som beskrives i Dagbladet er at mange føler seg ensomme så er ikke svaret nødvendigvis flere og mer kompetente sykepleiere. Fra Dagbladet: «Hjemmesykepleieren henter ferdigmaten fra Fjordland i kjøleskapet og kobler til mikrobølgeovnen. Maten legges på en tallerken, et glass vann plasseres på bordet. Hjelperen forsvinner ut døra».

Vet vi da at maten blir spist? Hadde det ikke vært bedre om en «spisevenn» hadde satt av 20 minutter til å være til stede under måltidet, de færreste liker å spise alene.

Utfordringene som Dagbladet har belyst krever både politiske og organisatoriske tiltak. La oss ha en åpen fordomsfri diskusjon om hvordan vi kan forbedre det som ikke fungerer og samtidig møte fremtidens utfordringer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.