DET MAGISKE LANDET: En lyktestolpe midt i skogen er det første Pevensie-søsknene får se når de ankommer eventyrlandet Narnia. Noe av det uimotståelige ved C. S. Lewis' bøker er hvordan de blander det magiske med det hverdagslige.
DET MAGISKE LANDET: En lyktestolpe midt i skogen er det første Pevensie-søsknene får se når de ankommer eventyrlandet Narnia. Noe av det uimotståelige ved C. S. Lewis' bøker er hvordan de blander det magiske med det hverdagslige.Vis mer

For voksne lesere har Narnia-bøkene ubehagelige sider

Fantastisk populære, 60 år etter utgivelsen.

Det er noe med å være ni år gammel. Da er du stor nok til å være utmerket klar over at Narnia, det fortryllede landet i tv-serien og bøkene du har forelsket deg i, er et påfunn, en konstruksjon fra den britiske akademikeren og forfatteren C. S. Lewis' fantasi.

Men du er også liten nok til å ønske at du kunne komme dit, som jeg gjorde, og til å være oppriktig sint for at det ikke er mulig.

60 år etter publikasjonen av «Løven, heksa og klesskapet», den første av de syv utgivelsene, blir Lewis' bøker lest og elsket av stadig nye generasjoner barn.

Og tyve år etter at BBCs Narnia-serier ble vist på NRK, er vi midtveis i en ny filmatisering av bøkene: «Legenden om Narnia: Reisen til det ytterste hav» er en av årets julefilmer, oppfølgeren til «Løven, heksa og klesskapet» fra 2005 og «Prins Caspian» fra 2008.

Den vedvarende appellen er ikke vanskelig å forstå. Narnia-bøkene handler om alminnelige barn som blir hentet fra sin egen hverdag til en magisk verden.

På slutten av «Løven, heksa og klesskapet» er de fire Pevensie-søsknene, som er blitt sendt fra det nedbombede London til et fremmed hjem på bygda, blitt konger og dronninger i Narnia. De hundsede barna blir helter, de maktesløse blir herskere. Slikt kan få noen hver til å begynne å drømme litt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noe av det som gjør «Løven, heksa og klesskapet» uimotståelig fra et barneperspektiv er at den er forankret i menneskenes verden. Den blander det magiske med det prosaiske.

Bildet av en lyktestolpe som står og lyser i snødrivet midt i en skog, som er det første lille Lucy Pevensie får se når hun først kommer til Narnia, er slående.

Julenissen gjør en gjesteopptreden. Det gjør forøvrig også satyrer og minotaurer som hører den greske mytologien til. Men til tross for at det lånes fritt fra forskjellige myter og epoker, er det inspirasjonen fra riddertiden som dominerer i middelalderforskeren Lewis' verk. Her er felttog og slag med røde telt og faner som slår i vinden, og Peter Pevensie slås til ridder med et sverdslag som heltene i kong Arthur-legendene.

Som i den gamle litteraturen er det fasthet i troen og tapperhet i strid som premieres, ikke moderne dyder som selvstendighet og skepsis.

Og dette er noe av det problematiske. For barna som har vokst opp og fått de analytiske følehornene på plass, er det umulig ikke å se den kristne allegorien i Narnia-bøkene.

Løven Aslan er en frelser som dør og gjenoppstår. I «Reisen til det ytterste hav» sier han rett ut at han også finnes i barnas verden, men under et annet navn.

Dette er ganske harmløst. Men seriens syvende og siste bind, «Den siste striden», er en ubehagelig, apokalyptisk bok der verden går under og en ny oppstår - og den er det bare noen få, strengt utvalgte som får ta del i. En av de som blir utelatt er Susan Pevensie, en av heltinnene fra «Løven, heksa og klesskapet», på grunn av den utålelige forbrytelse at hun har blitt opptatt av «gutter og nylonstrømper».

Det er fort gjort å bli en fallen kvinne i Lewis' univers.

Lest på denne måten er Narnia-bøkene et reaksjonært univers.

Samtidig er noe av det fine med eventyrbøker at de ikke trenger å leses normativt. De lar barn ta del i beretninger om heltemot og forunderlige hendelser, nyte den snirklete slottsestetikken, uten at de trenger å ta stilling til de vanskelige sidene ved den føydale tiden som etterlignes: Ikke den strenge religionen, ikke det brutale klassesamfunnet.

Det som gjør at det er slik en fryd å hengi seg til en slik magisk verden, er nettopp at man kan krabbe ut gjennom klesskapet etterpå og bli seg selv igjen.