For voldsom

Kunsthandel, svarte penger og et plot som ikke står til troende.

Tom Kristensen var fjorårets store overraskelse med finanskrimmen «En kule». I år har han strukket lerretet både videre og bredere, men ikke med like vellykket resultat.

«Hvitvasking» handler om Asgeir Müller, en handlekraftig trønder som arver onkelens kunstforretning på Oslos beste vestkant. Han vet ingenting om å drive butikk og enda mindre om kunst, men tar utfordringen på strak arm. Han installerer seg i onkelens leilighet i etasjen over Müllers kunstforretning, og lar onkelens assistent Sofie Marstrander ta seg av det meste av den daglige driften.

Men «Hvitvasking» har et større tema enn det å selge kunst - selv om det er interessant nok. For pengesterke krefter er i sving i Norge, krefter som vil knuse demokratiet slik vi kjenner det, tilsidesette lover og regler og begå terrorhandlinger mot innvandrere. For å finansiere virksomheten sin, trenger gruppa - som bare kaller seg Organisasjonen - å vaske de ulovlige inntektene sine, og Müllers kunstforretning er et sted de tilbyr provisjon for å gjøre det.

I en norskbasert thriller blir dette veldig voldsomt og lite troverdig. Mest av alt minner «Hvitvasking» om et Robert Ludlum-plot i for store sko.

Både kunsthandel og svarte penger er interessante temaer, og med litt mer beherskede banditter hadde «Hvitvasking» vært en glimrende thriller. Nå står den ikke til troende.