HUSET ASSAD: Et familiebilde fra 1985. Syrias avdøde president, Hafez al-Assad, og kona, Anissah Makhlouf, sitter foran barna. Bak dem fra venstre står Maher, Bashar, Bassel, Majd og Bushra. Foto: AFP / Scanpix
HUSET ASSAD: Et familiebilde fra 1985. Syrias avdøde president, Hafez al-Assad, og kona, Anissah Makhlouf, sitter foran barna. Bak dem fra venstre står Maher, Bashar, Bassel, Majd og Bushra. Foto: AFP / ScanpixVis mer

Foran undergangen

Farens fotspor har ført en øyelege som helst ville leke på internettet rett i undergangen. Han laster ned musikk, mens landet havarerer, skriver Einar Hagvaag.

President Bashar al-Assad har såvidt vist seg offentlig etter det voldsomme slaget han fikk onsdag, da et bombe-angrep utryddet nesten hele staben av pretorianere, de som brukte jernneven for å slå ned det 16 måneder lange opprøret mot regimet. Men pretorianergarden hans, Republikanergarden, står rustet til videre kamp, under ledelse av hans bror Maher, som vi ennå ikke vet om ble skadet onsdag eller ikke. Lederen og regimet er alvorlig skadeskutte, men de har fremdeles en fryktinngytende militær styrke.  De nære utsiktene for Syria er særdeles stygge, men de er enda verre for Assad.

Idet fastemåneden ramadan setter inn er det frykt, usikkerhet og en flom av rykter som preger den syriske hovedstaden Damaskus. Hvis omfanget av rykter og alvoret i dem er noe tegn på sammenbruddet av et politisk regime, så er enden nær. Hvor er president Assad, og hvor tror han at han er? Det er to gode spørsmål å stille i Syria i dag, og de to svarene er ikke nødvendigvis like.
I går kveld viste statlig fjernsyn fram presidenten sammen med den nye forsvarsministeren, uten å si når og hvor de var filmet. Assad er altså i live, men hvor?

Kona Asma hevdes å ha dratt til Russland. Presidenten, med eller uten kona, har reist til Latakia på kysten i nordvest, hevder kilder i opposisjonen og vestlig diplomati. Dette er hjemtraktene til alawitene, den sjia-muslimske sekta som Assad familien tilhører. Derfra skal han lede regimes antatt grusomme hevn over opprørerne. Stadig flere alawiter fra andre deler av landet har dratt dit nå i frykt for hva som kan skje om det sunni-muslimske flertallet skulle hevne seg på dem alle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den antatt uinntakelige politistaten viste seg sårbar. I beste fall sviktet sikkerhetstiltakene fullstendig. I verste fall fantes det en forræder eller flere innenfor den indre kretsen. Da kan ingen stole på noen lenger. Et utrolig rykte snakker om en sammensvergelse for å styrte presidenten i et kupp, men presidenten, med hjelp av broren og andre, kom dem i forkjøpet og drepte dem.

De få tegn på sinnstilstanden til Assad viser en person som er innestengt i ei boble og nekter å se verden rundt seg, som laster ned musikk fra internettet mens landet går under, en øyelege som helst ville leke med datamaskinen, men som - enten han vil det eller ikke - kjemper en like blodig som håpløs kamp for å redde det regimet han arvet fra faren. Etter 16 måneders krise har regimet endret seg. Det hviler nå på en liten krets fanatiske alawiter som ikke tåler uenighet og er rede til hva som helst for å redde regimet, mener en nær kjenner av maktspillet i Syria, som gjengis uten navn i Le Monde.

Hafez, faren til Bashar, tok makta i et kupp i 1970, og bygde opp et diktatur som hvilte på tre hjørnesteiner: de militære, sikkerhetspolitiet og Bath-partiet. En motvillig Bashir ble kalt hjem av faren i 1994, fordi storebroren Basil døde i ei bilulykke. Da faren døde i 2000 overtok Bashir og innledet med reformer og åpning av regimet. Men den uerfarne Bashar kunne ikke motstå presset fra regimets harde kjerne, som ledet ham inn i farens autoritære fotspor til dagens uføre.

Nå er alt håp om forhandlinger og forlik ute. Det går mot undergangen, i ild og blod. Enkelte mener Bashir ikke er hard nok for oppgaven og foretrekker broren Maher. I alawitiske landsbyer høres slagordet: «Bashar til klinikken, Maher til makta!» Det kunne bare forsterke Syrias lidelser.

Syria er et lappeteppe av etniske og religiøse grupper, som kan minne om Bosnia-Hercegovina, og som ingen har klart å styre lenge uten bruk av undertrykkelse fra landet ble uavhengig i 1946. Makta har gått fra militære til sivile til alawitene til Assad-familien, som har holdt de motstridende gruppene på plass ved å sette dem opp mot hverandre og bruke rå makt.

Den sivile opposisjonen og de væpnede opprørerne er like delt som samfunnet ellers. Alawiter, sunnier, drusere, kristne og kurdere har ikke utviklet noe nasjonalt samhold under de fire tiårene Assad-familien har hersket. Undertrykkelsen har holdt dem sammen og aldri gitt dem anledning til å finne en politisk styreform som de alle kan leve med. Geografien, historien, antropologien og demografien gjør det vanskelig, men slett ikke umulig, å skape et folkestyrt Syria når det gamle regimet har falt. Men det vil ta tid.