Forandrer Norge

Ingress

Meninger

Regjeringspartiene markerte i går sin ettårsdag med ektefølt skryt og marsipankake. Høyres og Frp?s ledere, stortingsgrupper, statsråder, statssekretærer og rådgivere av ymse slag bidro til en manifestasjon av egen fortreffelighet. Tilstedeværende pressefolk grep seg nesten i å klappe i den suggererende stemningen og trengselen.

Der var arbeidsminister Robert Eriksson som går svanger med endringer i arbeidsmiljøloven som kan endre vilkårene for titusener i arbeidslivet. Der var landbruksminister Sylvi Listhaug som omformer norsk landbruk i stort tempo, som vrir det fra småskala til stordrift og er i ferd med å fjerne boplikt og konsesjonslov. Der var kommunalminister Jan Tore Sanner som arbeider i et forrykende tempo med å endre det norske kommunekartet. Der var Torbjørn Røe Isaksen som legger norsk skolepolitikk til høyre. Der beveget miljøvernminister Tine Sundtoft seg like lydløst i terrenget som vanlig. Ingen utslipp fra henne.

Der var ikke minst statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen som leder arbeidet med forslag av vidtrekkende betydning og som deres respektive stortingsgrupper loser igjennom Stortinget, med hjelp fra vennene i Kristelig Folkeparti og Venstre.

Ettåringen har god grunn til å feire. De har kommet godt i gang med sitt prosjekt. Selv om det fortsatt er bompengestasjoner her i landet, og fortsatt rester av «veksthindrende» formuesskatt, har regjeringen satt et ettertrykkelig stempel på norsk politikk. De sa hva de skulle gjøre, og er i ferd med å gjøre det.

Velgere som har vunnet et valg er ofte ivrige og utålmodige. Man kunne kanskje tro at regjeringens skrittvise politikk ville irritere velgergrupper med store forventninger. Det har skjedd i liten grad, I hvert fall ifølge meningsmålingene. Høyre og Frp har ligget nokså stabilt i oppslutning. Det til tross for at regjeringen gir gavepakker til de rikeste og vekker harme ved å ta fra de aller fattigste. Men siden regjeringen har - og vet å bruke - oljeformuen, blir ikke kuttene så smertelige for det store flertall. Det er bare ledelsen i fagforeningene som ser faremomenter i det fjerne. For under overflaten pågår det prosesser som vil forandre Norge. Vi vil bli mer markedsstyrt, mer konkurranseorientert og mer forskjellige.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook